Disse tilfellene kom dermed ikke med i den såkalte Kvikk-saken som første gang ble kjent i 1996.

Etter at de første stråletilfellene ble offentlige i VG, kom det i løpet av dager og uker en strøm av henvendelser til Haakonsvern. Også tjenestegjørende på andre fartøy enn NMK «Kvikk», meldte om barn med misdannelser, skriver Bergens Tidende.

Telefonstormen ble etter hvert så stor at informasjonssjef Gunnar Vetlejord på Haakonsvern måtte ta opp situasjonen med Sjøforsvarets medisinske leder, sanitetsinspektør Otto Inge Molvær. Vetlejord påpekte at ofrene ikke kom fram på telefon og mange hadde begynt å ringe VG i stedet.

Dette kunne føre til negative mediaoppslag, og Vetlejord foreslo at det ble utarbeidet et brev som skulle sendes til de som meldte om misdannelser. Det ble også vurdert møter med de rammede.

Molvær avviste Vetlejords forslag.

- Sjøforsvarets primære oppgave er å forsvare landet i tilfelle krig, ikke å drive grunnforskning, skrev Molvær sitt svarbrev.

I alt 74 personer hadde meldt om barn med misdannelser da innrapporteringen stanset.

- Begrunnelen for å stanse var at vi statistisk kom til at marinepersonell de siste 30 årene ville ha født rundt 1500 barn med misdannelser. Det hadde ingen hensikt at så mange foreldre tok kontakt med oss. Vi mente at tilfellene ville bli fanget opp av en statistisk-medisinsk undersøkelse som skulle gjøres i forbindelse med Kvikk-saken, sier kommandørkaptein Jan Helge Halleraker.

Han uttalte i 1996 at en bredest mulig rapportering var ønskelig.

Den første Kvikk-rapporten fra 1998 hevdet at tjenestegjørende i Sjøforsvaret i perioden 1967-1997 hadde fått 236 barn med misdannelser. Etter sterk kritikk ble en ny rapport utarbeidet, og denne gangen var antallet misdannelser økt til 433.

- Det tyder tydelig på at vi ikke kan stole på at Sjøforsvarets håndterer nye rapporteringer av misdannelser på en fornuftig måte, sier Trond Kathenes, leder av Kvikk-foreldrenes interessegruppe.