Disse tilfellene kom dermed ikke med i den såkalte Kvikk-saken som første gang ble kjent i 1996.
Etter at de første stråletilfellene ble offentlige i VG, kom det i løpet av dager og uker en strøm av henvendelser til Haakonsvern. Også tjenestegjørende på andre fartøy enn NMK «Kvikk», meldte om barn med misdannelser, skriver Bergens Tidende.
Telefonstormen ble etter hvert så stor at informasjonssjef Gunnar Vetlejord på Haakonsvern måtte ta opp situasjonen med Sjøforsvarets medisinske leder, sanitetsinspektør Otto Inge Molvær. Vetlejord påpekte at ofrene ikke kom fram på telefon og mange hadde begynt å ringe VG i stedet.
Dette kunne føre til negative mediaoppslag, og Vetlejord foreslo at det ble utarbeidet et brev som skulle sendes til de som meldte om misdannelser. Det ble også vurdert møter med de rammede.
Molvær avviste Vetlejords forslag.
- Sjøforsvarets primære oppgave er å forsvare landet i tilfelle krig, ikke å drive grunnforskning, skrev Molvær sitt svarbrev.
I alt 74 personer hadde meldt om barn med misdannelser da innrapporteringen stanset.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger