7500 har million-fallskjerm

Om lag 7500 norske næringslivsledere har en eller annen form for fallskjermsavtale med sine eiere. Dersom hver av dem har en årslønn på én million kroner, er det undertegnet fallskjermavtaler til en verdi av mellom 5,5 og 7,5 milliarder kroner her i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Professor Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen har gjennom stiftelsen Administrativ Forskningsfond ledet den foreløpig eneste representative lederundersøkelsen i Norge.

3690 av landets vel 130000 ledere har deltatt i denne omfattende undersøkelsen, som også har tatt for seg bruken av fallskjermer.

Colbjørnsen sier til Dagbladet at undersøkelsen viser at 28 prosent av lederne i private aksjeselskaper og 8 prosent av lederne i statlige aksjeselskaper har en eller annen form for fallskjermavtale. Det betyr at om lag 7500 ledere kan utløse en fallskjerm dersom de må forlate jobben på kort varsel.

Ett til to års lønn

- Jeg antar at beløpene det dreier seg om ligger et sted mellom én og to millioner kroner. Men så har vi jo de lederne som får mye, mye mer, sier professor Tom Colbjørnsen til Dagbladet.

Han kan verken bekrefte eller avkrefte at vi i dag kan ha undertegnet fallskjermavtaler som beløper seg til totalt 7,5 millioner kroner. Men han antar at bedriftsledere i Norge i dag tjener mellom 750000 og en million kroner i året.

- Da blir det fort milliardbeløp dersom man legger sammen alle avtalene, sier han.

Colbjørnsen legger til at fallskjermavtaler er langt hyppigere brukt i selskaper med utenlandske eiere enn i heleide norske selskaper. Ifølge professoren kan forskjellige etterlønnssystemer være en del av globaliseringen. Det samme gjelder bruken av opsjoner til toppledere i aksjeselskaper.

Unngår rettsapparatet

Colbjørnsen er ikke motstander av fallskjermavtaler. Han mener at de har oppstått som en konsekvens av blant annet arbeidsmiljøloven.

- Dersom en bedrift har akutt behov for omstilling, og lederen motsetter seg oppsigelse, kan det ta veldig lang tid i rettsapparatet å få saken avgjort. Da er det greit med avtaler som gjør at bedriftene betaler lederne for ikke å gå rettens vei, sier Colbjørnsen.

- Folk flest vil oppleve fallskjermene som en belønning til folk som gjør en dårlig jobb, og slik er det jo faktisk også. Eierne betaler for å få inn nye ledere som kan gjennomføre en viktig omstilling.