ÅPENHET:  Hans Geelmuyden fra fra PR-byrået Geelmuyden.Kiese ønsker å være åpne om hvem de jobber for. Fra og med i dag vil selskapet legge deler av selskapets kundeliste være tilgjengelig på nett. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix
ÅPENHET: Hans Geelmuyden fra fra PR-byrået Geelmuyden.Kiese ønsker å være åpne om hvem de jobber for. Fra og med i dag vil selskapet legge deler av selskapets kundeliste være tilgjengelig på nett. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpixVis mer

8 av 10 kunder sa ja til åpenhet

Geelmuyden Kiese offentliggjør 38 av sine største kunder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I høst nådde debatten om pr-byråenes hemmelige kundelister nye høyder, etter landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) direkte inn i regjering fra jobben som seniorrådgiver i First House.

Statssekretær Julie Brodtkorb (H) ved Statsministerens kontor (SMK) hadde bare noen uker før regjeringstiltredelsen hadde sagt opp jobben som administerende direktør i JKL Oslo.

Begge selskapene opererer med hemmelige kundelister.

Det gjør også Geelmuyden Kiese - men fra og med i dag vil selskapet oppfordre kundene sine til åpenhet.

Les også: Slaker prisbelønt PR-jobb

Varslet åpenhet PR-byrået sendte før jul følgende e-post til sine 50 største kunder:

«Vi har hatt en debatt rundt åpenhet og åpne kundelister i vår bransje denne høsten. I Geelmuyden.Kiese har vi ledet arbeidet med å utvikle et nytt etisk regelverk for norske kommunikasjonsbyråer. Forslaget ble vedtatt på ekstraordinært årsmøte i november. I det nye regelverket står det at vi skal oppfordre kundene våre til åpenhet om kundeforholdet, men respektere behov for konfidensialitet. Vi er stolte av samarbeidet vi har hatt, og spør med dette om det er i orden at vi offentliggjør navnet på din virksomhet på kundelisten vår? Planen vår er å legge ut listen med navnet på GKs 50 største kunder på nettsiden vår på nyåret. Hva vi har samarbeidet om, blir fortsatt en sak mellom dere og oss.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kundene har altså anledning til å reservere seg mot å få navnet på den åpne lista - og hva GK har gjort for kunden, forblir en hemmelighet.  

- På forhånd håpet vi at kunder tilsvarende 80 prosent av omsetningen blant de 50 største ville takke ja. 100 prosent ville ikke være realistisk. Noen kunder har behov for konfidensialitet. Begrunnelsen kan være børssensitiv, strategisk, eller diskresjonær, heter det i en uttalse fra Hans Geelmuyden på selskapets nettsider.

Fasiten ble at 38 av de 50 største kundene sa ja. 

- Det er flere årsaker til at vi gjør dette. Det er ene er at vi sitter med en opplevelse av at omgivelsene våre synser og tror veldig mye om bransjen. Og når det blir opp til publikum å definer hva vi holder på med, skaper det selvsagt mye usikkerhet. Vi lever av tillit og er avhengig av omgivelsenes tillit, sier administrende direktør Andreas Wabø i GK til Dagbladet. 

- Vi har ikke noe å skjule i forhold til hvordan vi jobber eller hva vi jobber med. Så fra vårt ståsted hadde ikke 100 prosent åpenhet ikke vært en utfordring, men vi må respektere at vi er inne på den private arena; vi er ikke en offentlig virksomhet, og noen av våre oppdragsgivere har behov for konfidensialitet, fortsetter han.

- Samfunnsnyttig Wabø mener at åpenheten GK går i bresjen for, er et et grunnlag for tillit og demokrati. Han anslår at under 10 prosent av GKs oppdrag kan knyttes til «myndighetsmedvirkning» eller lobbyvirksomhet - men understreker at GK ikke fremmer saker på vegne av sine kunder: 

- Vi fremmer ikke våre egne interesser i sakene, vi jobber med våre oppdragsgiver for å fremme deres interesser. Da er det viktig at man er grundig forberedt slik at innspillene kommer i form av ny informasjon, analyse eller politikk. Så vi er ikke en aktør. Vi driver med kommunikasjonsrådgivning, så vår oppgave er sette våre kunder i stand til selv å kunne fremme sine saker.

Han forteller at GK blant annet gir sine kunder innsikt i hvordan, når og overfor hvem de bør fremme sine saker.

- Dette sparer myndighetene av spill av tid, så de slipper å ha masse møter som ikke fører til noen ting eller at saker kommer inn på feil tidspunkt. Så vår opplevelse er at vi hjelper til å få saker mer effektivt behandlet, og at vi hjelper til å fremme interesser for våre oppdragsgivere - som også er i samfunnets interesse. Oppdragsgiver sitter med spesialkunnskapen, vi tilfører prosessforståelse, og kunnskap om hvordan makt flyttes med kommunikasjon gjennom åpen debatt og kunnskapsdeling til fellesskapets beste.

- Kritikere vil hevde dere først og fremst bidrar til gjennomslag for de argumentene som fremmes av de pengesterke. Det er ikke nødvendigvis i samfunnets interesse at disse argumentene vinner fram?     
 
- Vi er jo også en kommersiel aktør. Den kompetansne og de tjenestene vi tilbyr, koster jo penger. Sånn vil det alltid være. Men om vi jobber, la oss si, for en bilimportør som ønsker å fremme salg av el-biler eller miljøvennlige biler, så er det også i samfunnets interesse.

- Men da er dere avhengig av at den interessen dere fremmer, i utgangspunktet er samfunnsnyttig?

- Men alle som jobber hos oss, og vi som selskap, har anledning til å velge hvem vi jobber for. Vi ville aldri jobbet for et tobakkselskap for eksempel, tvert imot jobbet vi for å innføre en røykelov i Norge; Det har en samfunnsinteresse.      

PS! Både First House og JKL Oslo er for øvrig tvunget til delvis åpenhet om Listhaug og Brodtkorbs tidligere kunder. Som Dagbladet omtalte før jul, har Sivilombudsmannen uttalt at Statsministerens kontor (SMK) og Landbruksdepartementet bør offentliggjøre alle tidligere kunder som er offentlige organer. For Brodtkorbs del har dette resultert i åpenhet om de tildligere kundene: Norges Bank, Ruter og Innovasjon Norge. 

GK forsikrer at ingen av de 12 som har takket nei til stå på den åpne lista, er offentlige organer.