- GÅ TIL POLITIET: Stortingspresident Olemic Thommessen og finansminister Siv Jensen under Stortingets julelunsj. Siv Jensens partikolleger i Fremskrittspartiet er mest utsatt for trusler og hat. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix.
- GÅ TIL POLITIET: Stortingspresident Olemic Thommessen og finansminister Siv Jensen under Stortingets julelunsj. Siv Jensens partikolleger i Fremskrittspartiet er mest utsatt for trusler og hat. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix.Vis mer

8 av 10 politikere utsatt for trusler og hat

Stortingspresidenten: - Gå til politiet.

Stortingsrepresentanter og statsråder er svært utsatt for trusler, trakassering og fysiske angrep. Fire av ti har opplevd alvorlige hendelser, ifølge PST.

Politihøgskolen har på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fulgt opp kartleggingsstudien «Trusler og trusselhendelser mot politikere» fra 2013 og finner blant annet at flere politikere enn før blir utsatt for trakassering og trusler via sosiale medier.

Rapporten som ble lagt fram onsdag, er basert på en spørreundersøkelse blant norske politikere på Stortinget og i regjering i fjor. Av 198 personer har 82 personer svart.

Hele 82 prosent av dem som svarte, har opplevd minst én form for uønsket atferd eller trusler, eller har mottatt hatmeldinger i en eller annen form, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom sosiale medier.

40 prosent svarer at de har vært utsatt for alvorlige hendelser. Disse inkluderer faktiske angrep eller forsøk på angrep, trusler om å angripe politikeren eller nærstående personer, eller skadeverk på eiendom eller personlige eiendeler.

Frp mest utsatt

Rapporten ser på konsekvenser av de ulike formene for uønsket atferd og på mulige årsaker. Partitilhørighet ser ut til å spille en rolle, der de mest utsatte er politikere fra Frp, deretter KrF, mens politikere fra Høyre og Ap er blant de minst utsatte.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) sier rapporten er urovekkende.

- Politikere må dessverre regne med ubehageligheter på offentlige steder, for eksempel utesteder. Og selvsagt må vi kunne stå i den offentlige debatten.

- Men sjikane og trusler skal ingen finne seg i. Slike forhold bør bli rapportert til politiet. Så avgjør de om det er så alvorlig at det bør følges opp, sier han.

Å utsettes for uønskede hendelser påvirker både politikernes privatliv og deres politiske virksomhet, selv om færre enn før sier det påvirker dem. En svakhet ved rapporten er at i hvilken grad en hendelse oppleves som ubehagelig, påvirkes av psyken til den enkelte politiker.

- Vi har merket oss at noen av de mest kontroversielle politikerne som har besvart spørreundersøkelsen, rapporterer færre eller mindre alvorlige opplevde trusselhendelser enn vi kunne forvente, heter det i rapporten.

De synlige

I snitt hadde rikspolitikerne opplevd rundt tre uønskede hendelser av ulik art hver. En av faktorene som har en betydning, er hvor eksponert politikeren er i medier.

Høy grad av medieeksponering medførte ifølge undersøkelsen større tendens til å ha opplevd minst én alvorlig hendelse. Eksponering går også hånd i hånd med flere hendelser enn gjennomsnittet.

Menn dominerer

En av slutningene i rapporten er at graden av utsatthet handler mer om hva man gjør enn hvem man er.

Når det gjelder hvem som truer og trakasserer, svarer 71 prosent at de kjenner identiteten til personen bak, og menn er overrepresentert.

Når gjerningspersonene skal karakteriseres, er det ord som truende og fiendtlig som opptrer hyppigst.

31 prosent av politikerne mistenkte at personen bak den mest alvorlige hendelsen var psykisk syk i tiden kontakten pågikk, mens 42 prosent ikke trodde det.

(NTB).