80 dager som sexslave

Sabine Dardenne har skrevet bok om de 80 dagene i fangenskap hos den pedofile barne-morderen Marc Dutroux.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet):

Denne dagen var en stor dag i Sabine Dardennes 20-årige liv: 19.4.2004. For første gang på åtte år skulle hun bli konfrontert med han som hadde gjort livet hennes til et helvete, Marc Dutroux. Scenen utspant seg i retten i Arlon, der Sabine var kronvitne mot Dutroux.

-  Hvorfor likviderte du meg ikke? spurte Sabine til Dutroux, noe hun hadde brent inne med i åtte år. Bak vinduet i tiltaleboksen med tykt, skuddsikkert glass svarte Dutroux med kald ufølsom stemme:

-  Det har det aldri vært spørsmål om. Jeg vedkjenner å ha misbrukt henne og påtar meg ansvaret for det, sa Dutroux.

PÅ NORSK: I boka «Jeg velger å leve» som kommer nå på norsk, forteller Sabine om sine 80 dager som sexslave hos Dutroux. Hun måtte tilfredsstille hans minste lyster, og ble misbrukt dag etter dag. Men hun overlevde, i motsetning til fire andre jenter, Julie, Mélissa, An og Eefje. Derfor synes hun det er så viktig å vitne.

-  Jeg trodde jeg skulle dø, sier Sabine om fangenskapet. Dutroux manipulerte henne fullstendig. Han fikk henne til å tro at det fantes en usynlig sjef, som ville bli rasende hvis hun ikke gjorde som hun fikk beskjed om. Dutroux «beskyttet» henne mot denne sjefen, som hun måtte gjemme seg for i en liten kjellercelle Dutroux hadde laget.

-  Jeg var glad da han låste meg inne i cella i kjelleren fordi det var et perfekt gjemmested for sjefen, fortalte Sabine i retten. Den unge jenta ønsket konfrontasjonen med Dutroux. Hun ville se ham rett i øynene og stille ham til ansvar.

-  Jeg var utålmodig, litt som en jentunge som venter på en gave, sier hun i dag.

Da Dutroux kidnappet henne 28. mai 1996, slang han henne og sykkelen inn i en varebil. Fremme i redselshuset i Marcinelle bar han henne inn i en metallkoffert.

-  Han lenket meg til senga, fortalte Sabine til den belgiske avisa Le Soir.

I KJELLEREN: Der ble hun i to- tre dager. Etterpå bar Dutroux henne ned i kjelleren.

-  Ifølge ham reddet han livet mitt. Han var den snille, som beskyttet meg mot den slemme sjefen, som ville meg vondt og ville ha penger fra mine foreldre. Han ga meg hermetikk, kalde bokser med kjøttboller i tomatsaus, og brød som ble grønt etter tre dager.

Selv framsto Dutroux som hennes redningsmann. Hennes venn. Det gikk så langt at hun takket ham da hun ble satt fri.

-  Det har jeg vondt for å tilgi meg, sier hun i dag.

Men når hun ikke adlød, truet Dutroux med å overgi henne til en eller annen gjeng han visste om, og som ville torturere henne og drepe henne etter å ha gjort henne vondt.

Noe av det verste Dutroux gjorde mot Sabine var å la henne tro at hennes foreldre visste om hvordan hun led, men bare hadde gitt henne opp.

Hun fikk skrive brev, men Dutroux postet dem aldri.

-  Jeg ønsket dem all mulig lykke. Ifølge Dutroux var de onde. Jeg elsket dem likevel. Jeg ville bare hjem, sier Sabine.

SKYLDFØLELSE: Etter en stund begynte hun å mase på Dutroux for å få en venninne. Han kidnappet da Laetitia Delhez, noe Sabine har en voldsom skyldfølelse for.

-  Jeg kunne ikke vite at han var en barnekidnapper, sa Sabine i retten.

I tillegg til å være sexslave måtte hun gjøre rent i huset som en Askepott.

-  Jeg var den lille hushjelpen, og hans kone, sa hun i retten, der hun hadde visse problemer med å bruke det forhatte navnet.

Da hun ble frigitt etter 80 døgns helvete, fortalte hun nesten ingen ting.

-  Det har hendt og kan ikke gjøres om igjen. Du ville føle det ti ganger verre hvis du visste, sa hun til sin mor. Hun nektet psykologisk oppfølging. Hun føler skyld for å ha overlevd. Boka er en form for terapi. Den er også skrevet til foreldrene, som ikke visste hva de skulle gjøre med et barn som ikke ville fortelle om hvor jævlig det hadde vært. De ville heller ikke at hun skulle delta i rettssaken. Men det var helt nødvendig for henne. Hun måtte se Dutroux i øynene før hun kunne si seg «helbredet».

I Dutroux-rettssaken ble det diskutert om han hadde vært alene om forbrytelsene eller om det sto et nettverk bak. Sabine Dardenne er helt sikker i sin sak. Han var alene. Hun så aldri noen andre. Ingen andre forbrøt seg mot hennes kropp. Hennes bøddel het Marc Dutroux.

PÅ NORSK: «Jeg velger å leve» av Sabine Dardenne.