HOMSEGRAFFITI: Skriften på veggen i Nidarosdommen er analysert av Trondheims byhistoriker Terje Bratberg. Foto: Asbjørn Svarstad
HOMSEGRAFFITI: Skriften på veggen i Nidarosdommen er analysert av Trondheims byhistoriker Terje Bratberg. Foto: Asbjørn SvarstadVis mer

800 år gammel homse-graffiti på Nidarosdomen

Trondheims byhistoriker har funnet landets eldste homsegraffiti på en av Nidarosdomens vegger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): - Se her sitter den, skratter historikeren Terje Bratberg og peker ut en hugget inskripsjon på en diger steinblokk i Nidarosdomens sørvegg.

De fire ordene er - ifølge eksperten - skrevet på latin og skal forstås slik: «LAURENSIUS CELVI ANUS PETRI».

- Med andre ord, forklarer Terje Bratberg: «Lars er Petters rompe». Han er skråsikker på at det handler om en referanse til et homofilt forhold.

- Saken var at erkebiskop Jørund mot slutten av 1200-tallet - hvor utbyggingen av Nidarosdomen var i full gang - hadde en voldsom strid med domkirkens prester, de såkalte dombrødrene. 

Prestenes hat Laurentius Kàlfsson - på norsk Lars Kalvssønn - var mot slutten av 1290-tallet prest i Nidaros. Han holdt en betrodd posisjon hos erkebiskopen.

Etter at dombrødrene hadde lagt seg fryktelig ut med Jørund, reagerte denne med å sende Lars Kalvssønn som budbringer til dem.

Han leste opp brevet hvor det ble forkynt at flesteparten av dem var lyst i bann og kastet ut av kirken. Prestene ble ikke bare rasende over budskapet - men også på budbringeren.   

Banket opp - Vi kjenner også en episode, der Lars Kalvssøn noen dager senere kommer gående over Vestfrontplassen og blir overfalt av en gjeng med elever fra katedralskolen. De kler ham naken i sprengkulda, pisker ham og bruker ham som mål for et veritabelt regn av snøballer, før erkebiskopens leiesoldater når å komme den livredde og skrikende mannen til unnsetning. 
 
I senere nedtegnelser om oppstyret, blir det fortalt at Lars Kalvssøn - på grunn av sin støtte til kirkefyrsten - ble gjenstand for en omfattende og langvarig hat fra presteskapet i Nidaros. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før han til slutt fikk reise hjem til Island for å bli biskop der, måtte Lars finne seg i et ubehagelig opphold bak lås og slå i et norsk fengsel - antakelig som ren hevn fra de samme prestene som han noen år i forveien hadde lagt seg ut med.  

Kjærlighet - Prestene hadde kontrollen over katedralskolens drift. Det var dem som sørget for å sette opp elevene mot erkebiskopen og hans folk.

Guttene var der for å lese, skrive og å gå i steinhuggerlære - eller få en slags presteutdannelse. De var alle utstyrt med kniver, og det har vel ikke tatt mer enn to-tre timer for et par av dem, å få risset inn de fire ordene på kirkeveggen.

Budskapet er tydelig, men om det skal være usagt om det er en referanse til et kjærlighetsforhold mellom to menn - eller om de på denne måten skal latterliggjøres for offentligheten. Jeg velger å tro at det handler om kjærlighet, forklarer Terje Bratberg.

Petri Vedkommende som i graffitien blir kalt Petri, er ifølge Terje Bratberg identisk med Peter av Husabø, baron og medlem av riksrådet.

Han var erkebiskop Jørunds støttespiller i heftige oppgjør om makten innad i kirken - blant annet om retten til å ordinere prester.

PÅ LATIN: «Lars er Petters rompe», lyder Terje Bratbergs oversettelse av denne inskripsjonen på latin.  Foto: Asbjørn Svarstad
PÅ LATIN: «Lars er Petters rompe», lyder Terje Bratbergs oversettelse av denne inskripsjonen på latin. Foto: Asbjørn Svarstad Vis mer

- Konfliktene handler først og fremst om økonomisk makt og spørsmålet om hvem som bestemmer i samfunnet. Så også den gangen slåss prester mot hverandre så fillene føyk - men kanskje med mer håndfaste metoder enn i våre dager, mener historikeren Bratberg.

Upassende - Arkeologene fant nok denne graffitien allerede under restaurering og bygging som fant sted på 1900-tallet. Jeg er ganske sikker på at de også forsto inderlig godt hva teksten betydde, uten at noen av dem fant det passende å dele en slik type «upassende» informasjon med offentligheten, sier Terje Bratberg.

- Litteraturen flyter ikke akkurat over med referanser til akkurat denne graffitien - som på fagspråket har betegnelsen N470. Men jeg ser at et par av forskerne som de siste 100 årene har skrevet om denne siden ved Nidaros, nevner at N470 kan ha noe med homofili å gjøre.

Han kan vanskelig skjule sin personlige fryd over fenomenet: - Jeg har i flere år nå vist fram homsegraffitien til alle mulige grupper av besøkere her i domkirken. De fleste andre guider her har også innlemmet N470 i sine program. Historien slår godt an, og utløser gjerne smil og latter.

- Personlig har jeg hemmelig håp om at dette kunne bli et valfartssted for homser fra hele verden, medgir Terje Bratberg:

- Dette må under alle omstendigheter være verdens eldste homsegraffiti.