800 dør av brystkreft hvert år

Brystkreft tar årlig nesten 800 kvinneliv i Norge. Det er den viktigste dødsårsaken blant kvinner - den rager høyere enn både hjertesykdom og ulykker på statistikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jobb nummer én er landsdekkende masseundersøkelse med mammografi, mener brystkreftlege Bjørn Erikstein på Radiumhospitalet.

1 av 11 norske kvinner vil i løpet av livet få diagnosen brystkreft. Sykdommen er vår vanligste kvinnekreft, og rammer nå nesten 2500 kvinner hvert år. Den årlige økningen har vært på cirka 50 tilfeller. Men i 1996 fikk 150 flere kvinner diagnosen brystkreft enn året før.

Gir håp

- Situasjonen er ikke så dyster som den kan se ut ved første øyekast, sier overlege dr.med. Bjørn Erikstein. I 1996 startet masseundersøkelse (screening) for brystkreft i fire prøvefylker.
- Screeningen i disse fylkene gjør at vi fanger opp flere tilfeller av brystkreft tidlig, og dette slår ut i statistikken, sier han.

- Jobb nummer én er nå å få satt i gang landsdekkende screening slik som Stortinget har vedtatt, sier Erikstein.

I dag er 13 av 19 fylker med i screening-undersøkelsen.

Flere yngre kvinner

I løpet av en 25-årsperiode har forekomsten av brystkreft økt med mer enn 50 % i befolkningen, med en urovekkende økning i de yngre aldersgruppene. Erikstein påpeker at brystkreft først og fremst er en hormonelt betinget sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Færre barnefødsler, tidligere menstruasjoner og økt alder ved første fødsel er kjente risikofaktorer. Andre livsstilsfaktorer som overvekt og røyking, virker også inn, sier han.
Arvelige faktorer spiller inn når det gjelder cirka 5 prosent av brystkrefttilfellene.

- Risikofamilier må få henvisning til de regionale avdelingene for medisinsk genetikk. Kvinner som har arvelig risiko skal generelt undersøkes jevnlig fra de er 30 år. Forskerne mener at man har fra 50 til 80 prosent risiko for å utvikle kreft dersom man har arvet et kreftgen, sier Erikstein.

Den såkalte «Blåboka» er nå oppdatert.

- Målet er å øke kunnskapsnivået hos brystkreftlegene, ifølge Erikstein. Boka beskriver standardbehandling for brystkreft i Norge. I tillegg har den kapitler om tilleggsbehandling og nye behandlingsmetoder som er under utprøving. Arbeid er nå i gang for å lage tilsvarende håndbøker for andre kreftformer.

Ikke flinke nok

- Norske leger er ikke flinke nok i brystbevarende kirurgi. Bare 15 prosent av operasjonene utføres med teknikk som bevarer brystet. Det er for dårlig, sier Erikstein. Han ønsker seg brystkreftkirurger med spesialkompetanse.
I tillegg til kirurgi brukes både hormonbehandling, cellegifter og stråling. Hormonbehandling med antiøstrogener, tamoxifen, har vist seg å ha god virkning. Tamoxifen blir nå anbefalt som forebyggende behandling i USA.

Nye metoder

Mest kjent av de nye behandlingsmetodene er den såkalte HMAS-behandlingen (høydosebehandling med stamcellestøtte). Norske brystkreftpasienter deltar for tida i en stor nordisk undersøkelse.

- Resultater fra denne undersøkelsen og to amerikanske studier vil foreligge til våren, sier Erikstein.
Undersøkelser viser at mer enn 50 prosent av kreftpasienter bruker ulike alternative behandlingsmetoder.

<B>BRYSTOPERERT:</B> Kari Eliassen får nytt bryst i på 50-årsdagen. Kari lever fem år etter at hun fikk brystkreft.