800 dør hvert år

Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10000 utvikler astma og KOLS. Tallene ryster Arbeidstilsynet, som varsler krafttak mot kjemisk helsefare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Analyser utført av og for Direktoratet for arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere blir ofre for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng:

  • 420 dør av luftveissykdommer som astma og KOLS hvert år.
  • Om lag 300 dør av kreft hvert år.
  • Opptil 10000 utvikler yrkesrelatert astma eller KOLS hvert år.
  • 1600 blir lagt inn på sykehus.
  • 6850 årlige trygdetilfeller er relatert til giftstoffer i jobbsammenheng.
  • 1,2 millioner arbeidsdager går tapt hvert år fordi arbeidstakere blir syke av arbeidsomgivelsene.

I tillegg har om lag 10 prosent av den norske befolkningen hudlidelser som har oppstått eller blitt forverret på grunn av kjemikalier i arbeidet.

Store skadetall

- Dette er dobbelt så mange som antallet døde i trafikken hvert år. Og det er mange ganger flere enn de som blir ofre for rene ulykker i arbeidslivet, sier Gry Koller i Arbeidstilsynet. Hun understreker at tallene sannsynligvis også er større, fordi rapporteringen på området er vanskelig.

- Her underrapporteres det ofte. Skadene relatert til kjemikalier utvikler seg over lang tid, og kan ofte være vanskelige å spore tilbake, sier Koller.

- Skadene folk pådrar seg når de utsettes for kjemisk helsefare, er skader de aldri blir kvitt. Når vi ser at opptil 10000 pådrar seg astma og KOLS hvert år, er dette 10000 mennesker som får sine liv redusert permanent. Det samme gjelder løsemiddelskadde og de som får hudlidelser. De blir et handikap de må leve med livet ut, sier Koller.

Starter storaksjon

I dag går Arbeidstilsynet til storaksjon i et forsøk på å komme problemet til livs. 10000 virksomheter med 110000 arbeidstakere skal besøkes eller informeres om den kjemiske helsefaren de utsettes for, og om hvilke tiltak som må til for å redusere skadeomfanget. Først ut er bilverkstedene, deretter verkstedindustrien, mekanisk industri, armert herdeplastindustri og grafisk industri.

- Hovedmålet er å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare, og redusere sannsynligheten for at ansatte kan utvikle skader ved eksponering for kjemikalier. Vi gjennomgår kunnskapen, bedriftenes handlingsplan, verneutstyr og om farlige kjemiske stoffer kan byttes ut med mindre farlige stoffer. Der vi finner feil, må vi ta i bruk virkemidler som veiledning, pålegg, tvangsmulkt eller stansing, sier Koller.

- Det er for mange som blir syke eller dør på grunn av arbeidsmiljøet. I teorien skulle «arbeidsrelaterte sykdommer» bety «unngåelige sykdommer». Årsakene til død er oftest sammensatt, men ved å redusere de arbeidsrelaterte faktorene vil både tidspunkt og årsak til død endres. Strengt tatt skal ingen behøve å bli syke eller dø på grunn av jobben. Derfor er forbedringspotensialet enormt, sier hun.

Glad for fokus

Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF) er ikke overrasket over de høye døds- og skadetallene Arbeidstilsynet presenterer.

- Vi tror de faktiske tallene er enda høyere, fordi vi vet at helsetjenesten er for dårlig til å rapportere inn, sier presseansvarlig Oddvar Petersen i ALF.

Interesseorganisasjonen setter pris på at myndighetene nå setter kjemihverdagen i arbeidslivet på dagsordenen.

- Vi er glade for alle tiltak som blir iverksatt, sier han. Sjokktall om kjemisk

helsefare på jobben:Dette er noen av risikobransjene:Bilverksteder Mekanisk industri Plastindustri Grafisk industri

SIKKER: Billakkerer Jan Vidar Semb tar ingen sjanser når det kommer til kjemikaliene han arbeider med. Han mener god holdning til sikkerhet er en forutsetning for alle som jobber med farlige stoffer.