800.000 lider

ARENDAL: Økningen er størst blant de unge. Idrett er en måte å få dem ut av isolasjonen og depresjonene på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av 90-tallet økte forekomsten av psykosomatiske plager hos norsk ungdom med 100 prosent, viser undersøkelser fra Universitetet i Bergen.

Tallet er betydelig høyere enn i de øvrige nordiske landene som er undersøkt.

Alt går fortere

Sykefraværet hos unge arbeidstakere bekrefter trenden. I dag utgjør psykiske lidelser grunnlaget for rundt 60 prosent av sykefraværet for arbeidstakere under 34 år. Denne årsaken til fravær fra jobben har på 90-tallet økt med 50 prosent.

- Undersøkelsene viser en urovekkende økning, sier Frode Thuen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

- Først og fremst skyldes det at samfunnet har blitt mer stressende. Alt går fortere, med et økende antall familieoppløsninger og stadig nye familierelasjoner. Det gis mindre tid til refleksjon, og det skaper stressreaksjoner. Dessuten stilles det større krav til vellykkethet og resultater enn tidligere, sier Thuen til Dagbladet.

  • 2.400 barn og unge under 18 år venter i dag på psykiatrisk behandling. Ungdomspsykiatrisk akuttenhet i Oslo har dobbelt så mange pasienter som i fjor. Bruk av partydop er en viktig årsak til at stadig flere 16- og 17-åringer får slike problemer.
  • I 1999 begikk 583 personer selvmord. 118 av dem var mellom 15 og 25 år.
  • I 1999 ble det utført drøye 673.000 konsultasjoner ved psykiatriske institusjoner og avdelinger

Tabu

Til tross for det økende omfanget er det fortsatt mer tabu å snakke om psykisk helse enn om fysisk helse, mener Kåre Gundersen. Han leder Stiftelsen Skifestivalen, som også arrangerer den årlige Sommerfestivalen på Hove utenfor Arendal. Begge festivalene er idrettsarrangementer for mennesker fra psykiatrien.

- Psykiske lidelser er tabubelagt, og har vært det lenge. Men det er viktig å få fram at dette kan skje hvem som helst. Selv statsministrer.

Hver femte

Fagfolk regner med at ca. 20 prosent av Norges befolkning til enhver tid har klare tegn på en psykisk lidelse. På 90-tallet opplevde psykiatrien et blaff som prioritert politisk område. Da ble psykiatriske pasienter omtalt som «velferdsstatens forsømte gruppe». Og stadig flere norske kjendiser har fortalt åpent om sine lidelser.

Likevel er det fortsatt vanskelig å stå fram.

Kåre Gundersen tror at årsaken til at de psykiske lidelsene ofte forbindes med skam, er at lidelsene hovedsakelig har med miljø å gjøre, og ikke arv.

- Psykisk utviklingshemmede har i større grad respekt i samfunnet enn psykiatriske pasienter. Det skyldes ofte at de pårørende forsøker å dysse det ned, og helst unnlater å snakke om det. Vår intensjon er å avmystifisere og alminneliggjøre psykiatrien.

Sosial trening

- Det er viktig å gi dem spenningsrelaterte tilbud, å få dem ut av isolasjonen. På den måten får de en mening i hverdagen. Idrettslige aktiviteter er en viktig del av behandlingstilbudet, sier Ola Myre.

Han har vært terapeut ved Mauråsen psykiatriske senter på Vegårshei i en årrekke, og er ikke i tvil om at konkurranser og fysiske aktiviteter har en positiv effekt, og at idrett er et betydelig alternativ til samtaleterapi og medisinering. En grunntanke er at mestring på sikt vil føre til endring.

- Mange har tunge psykiatriske diagnoser, og sliter med sosial angst. Derfor er den sosiale treningen minst like viktig som den fysiske.