Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

90 dager før valget sliter Mitt Romney.

Stakkars rike Romney

RIK, VELLYKKET OG LITE FOLKELIG: Mitt Romney sliter overfor velgerne med å bruke sin historie. Demokratene kom ham i forkjøpet.
Foto: Reuters / NTB Scanpix
RIK, VELLYKKET OG LITE FOLKELIG: Mitt Romney sliter overfor velgerne med å bruke sin historie. Demokratene kom ham i forkjøpet. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Det er bare nitti dager igjen til valget i USA og Mitt Romney har en stor fordel: Han har mest penger. Han har også et enda
større problem: Han har mest penger.

Til å være et land der kandidatene legge så stor vekt på å være folkelige, velger amerikanerne sine presidenter fra en stadig smalere elite. George W. Bush gikk på privatskole, og så Yale, før han studerte business på Harvard. Barack Obama gikk på privatskole, før han studerte jus på Harvard. Og Mitt Romney gikk på privatskole før han tok både jus og business på Harvard.

Deretter gikk Mitt Romney inn i business, der han tjente sin første milliard, mens han underveis rakk å arrangere OL i Salt Lake City og klarte som republikaner å vinne guvernørvalget i svært liberale Massachusetts. Det er en erkeamerikansk suksesshistorie. De starter gjerne med en sølvskje i munnen. Romneys far var i mange år konsernsjef for American Motors i Detroit.

Mitt Romney er stolt av sin suksess som forretningsmann, men har lenge ønsket å veksle den inn i en politisk karriere. Han nådde ikke opp i 2008. Men 30. august vil republikanerne formelt utpeke ham til sin presidentkandidat i 2012. Mye tyder på at han og republikanerne vil ha det største valgkampbudsjettet noen gang i amerikansk historie. I juli har både han og Obama hatt
dobbelt så mange møter med rike støttespillere som de har hatt valgkamparrangementer. Men Romney har de rikeste.

Forrige måned alene samlet hans kampanje og republikanerne inn over 600 millioner kroner til valgkampen, Obama og demokratene fikk inn under 500 millioner. Romney er likevel ikke favoritt. Hans vei til en eventuell seier i november er svært bratt. Nate Silver, meningsmålingsguruen som forrige valg traff riktig på 50 av 51 stater (medregnet Washington DC) vurderer nå at det bare er 28 prosent sannsynlighet for at Romney vil vinne den 8, november, mens sannsynligheten for en Obama-seier er 72 prosent.

Det skyldes mye det amerikanske valgmannssystemet, men mest det demokratene er i ferd med å lykkes i å presentere som Romneys største utfordringer: Hans personlighet, hans fortid og hans formue.

Ingen vet nøyaktig, men Romneys formue er anslått til halvannen milliard kroner. I 2010 hadde han en inntekt på over 120 millioner, og betalte 13,7 prosent i skatt. Det er en lavere skatteprosent enn gjennomsnittsamerikaneren. Dels fordi kapitalinntekter skattes lavere enn lønnsinntekter, dels fordi Romney tok i bruk de fradragsmuligheter han kunne. I selv angivelsen fra 2010 finnes det spor av både sveitsiske bankkontoer og midler plassert i skatteparadis som Cayman Island.

Og hva Romney har tjent eller skattet i åra før skal ingen få vite: Som første amerikanske presidentkandidat på svært lenge nekter Romney å offentliggjøre tidligere selvangivelser, selv om han erden rikeste presidentkandidaten USA noensinne har hatt. Hans business er ikke andre folks business, synes Romney.

Romney er stolt av sin buisnessuksess, men demokratene er i ferd med å lykkes i å gjøre suksessen betent: De anklager Romneys investeringsselskap, Bains, for å ha sparket amerikanske arbeidere og satt bort jobbene til lavinntektsland.

Romney hevder at dette skjedde etter at han forlot selskapet for å arrangere OL. Problemet er at han fortsatte å signere for selskapet som hovedaksjonær og administrerende direktør i flere år etterpå. Romney hevder dette er formaliteter, hans forklaring er blant annet at hansa opp i selskapet med tilbakevirkende kraft. Det lyder ikke helt overbevisende.

I brutal amerikansk politikk er utfordringen å få satt det første grepet på motstanderen. Man må definere ham før han rekker å
definere seg selv. Det er demokratene i ferd med å lykkes med. Romney sliter med å bruke sin historie.

Vil han skryte av sin suksess, må han forklare hvorfor han nekter å offentliggjøre sine selvangivelser, når hans egen far offentliggjorde tolv år av sine. Vil han skryte av sin evne til å skape arbeidsplasser, møter han bildet av selskapet han ledet som outsourcer av amerikanske arbeidsplasser. Vil han skryte av sin erfaring som guvernør i liberale Massachusetts, synliggjør han at han engang var en riktig liberal republikaner. Vil han vinne valget på sin gudstro kan han vekke opp konservative skepsis mot hans mormonske tro. Han risikerer til og med at det blir kjent at han kan fransk, etter to år som misjonær i Frankrike.

Romney satser på en kampanje med én klar programpost: Obama må ut av Det hvite hus. Det skal dreie seg om økonomien. Men selv hans bevisst vage løfter om skattelette er blitt gransket: Lavere skatt for de aller, aller rikeste, høyere skatt for middelklassen. Obama har allerede døpt ham om: Han er en omvendt Robin Hood, en Romney Hood. Som med sine hemmelige selvangivelser, sliter Romney: Svarer han i klartekst kan han angripes.

I stedet prøver han å spisse sin omtrentlighet. Hans forsvar er at hans plan er så vag at effekten ikke kan beregnes. Det lyder heller
ikke overbevisende.

USAs velgere består nå av en stor gruppe urokkelige republikanere og en omtrent like gruppe like urokkelige demokrater. Disse er ujevnt fordelt på statene, slik at noen stater er sikre for demokratene, andre for republikanerne. Obama kan ikke vinne Texas eller Alabama, Romney har ikke en sjanse i California eller New York. Valgsystemet er, med bare et par unntak, slik at vinneren får alle valgstemmene i en stat. Det betyr at det amerikanske valget i praksis utkjempes i noen få vippestater, og bare om den lille gruppen velgere som ennå ikke har bestemt seg.

Uavhengige og nølende velgere i Florida, Ohio, Virginia, Colorado, Nevada, Iowa og New Hampshire vil i praksis avgjøre valget. Romneys utfordring er at han må vinne nesten alle vippestatene for å lykkes. Og Obama leder.

Men Romney har det største valgkampfondet, og blir kontinuerlig angrepet av demokratene. Angrep vil bli det beste forsvar. Det kommer til å bli en stygg valgkamp, i et politisk klima der retorikken blir stadig mer frikoblet fra alle forvirrende fakta.
* I en tidligere versjon av denne artikkelen ble OL i Salt Lake City omtalt som OL i Lake Placid. Dette er nå rettet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media