9.000 tyskerbarn skulle landsforvises til Australia

Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge ville tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.

Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende.

Rapporten «Krigsbarns levekår» fra Statistisk sentralbyrå påviser høyere dødelighet, lavere utdanning, lavere lønn og flere selvmord blant krigsbarna enn blant jevnaldrende.

- Det var en klar oppfatning både i Sosialdepartementet og i Justisdepartementet at disse barna egentlig hørte hjemme i Tyskland, ikke i Norge, sier Lars Borgersrud, som har doktorgrad i historie og er forsker ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Torsdag må staten svare for det som ble sagt og gjort, foran 17 dommere i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Motpart er 158 kvinner og menn i 60-årene. Alle ble født under eller like etter annen verdenskrig, og hadde norsk mor og tysk far.

De mener seg utsatt for «et sammenhengende overgrep som har pågått helt fram til i dag» - også gjennom lover og regler som har rammet dem - og krever mellom 500.000 og 2 millioner kroner hver i erstatning.

Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigsbarna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for.

(NTB)