Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«91prosent er redde for å dø»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Beograd 21. mai: 58. bombedag. Noe før halv ni på kvelden begynner jeg på dagboka - så høres to fly og en eksplosjon. Oljelageret nær sentrum. Begynnelsen på en ny helvetesnatt. Hver gang noen kommer på besøk hit og det er utsikter til politisk løsning, bomber NATO mer.

De fleste jeg har truffet i dag er overbevist om at NATO bomber sykehus med vilje. Av de utpekte 800 mål er, ifølge det amerikanske Center for International and Strategic Studies, bare 25% militære, 15% er luftforsvarsstillinger og 60% er sivile. Nå er det praktisk talt bare sivile mål som bombes. Som f.eks. en sukkerfabrikk. Viktig for forsvaret. Familien samles like før jeg må på fakultetet. 42% av befolkningen i byen forlater sine hjem for en lengre periode av sikkerhetsgrunner, 64% går til tilfluktsrommene av og til. Konsekvent om natta, nå også om dagen. Mens skriftlig eksamen pågår - bare tre har klart å komme fram - snakker jeg med noen studenter fra andre avdelinger. Stadig flere oppfatter både bombingen og NATO-propagandaen som uttrykk for angelsaksisk rasisme. Det er de samme studentene som i fire måneder demonstrerte i gatene mot Milosevic.

Vi har foredrag med diskusjon i Senteret for kvinnestudier. I forrige uke om kvinner og krig, i dag om økologiske konsekvenser av krigen. Forurensning i sjelen, i samfunnet, i lufta, i jorda, i grunnvannet, i elvene. Da en av innlederne begynner å snakke om titalls år som er nødvendige for å få renset bort ekstremt kreftframkallende rester av nedbombede trafostasjoner, reiser et par tilhørere seg og går ut, åpenbart rystet.

Det som skjer nå er ille, men det som kommer er verre.

91% er redde for sitt og de nærmestes liv, 96% er redde for familiens og landets framtid, 53% har mistet arbeid p.g.a. krigen, 72% har vanskeligheter med å reise p.g.a ødelagte kommunikasjoner, 71% føler mangel på bestemte goder.

Men motstandsviljen er sterk. På tross av at regjeringspartiene ikke virker interessert i noe annet enn sin fortsatte maktposisjon. Årsaken kan sammenfattes i en av de utallige vitsene: Hva er forskjellen mellom Tsjekkoslovakia i 1968 og Jugoslavia i 1999? Panservogner og bomber.

På Internett leser jeg at to tusen albanske flyktninger er blitt tvunget av jugoslaviske soldater til å vende hjem. Hvis flyktninger kommer over grensen, er de blitt fordrevet, hvis de sendes hjem, er det også vold. Uansett hva man sier på serbisk side, blir det ikke trodd; uansett hva man gjør, er det galt.

Heldigvis finnes NATO som kan blåse disse flyktningene til himmels og løse gåten. Og vi har Jamie Shea til å forklare at dette ikke har skjedd.