95 prosent henlegges

Anmeldelser mot ansatte i politi og påtalemyndighet fører i 95 prosent av tilfellene ikke fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette går fram av den første store undersøkelsen av arbeidet til De særskilte etterforskingsorganene (Sefo). Undersøkelsen er utført av forskingsavdelingen ved Politihøgskolen etter oppdrag fra Justisdepartementet i samarbeid med Riksadvokaten.

Sefo-organene ble opprettet i 1988.

Ifølge de siste tallene som foreligger fra Riksadvokaten, var antallet såkalte positive påtaleinnstillinger fra Sefo-organene i 1998 bare på 5,4 prosent av anmeldte saker. I 1997 var tallet 7,3 prosent.

I undersøkelsen er det trukket fram fem punkter som skal forklare hvorfor anmeldelser mot ansatte i politi og påtalemyndighet stort sett ikke fører fram:

  • En del anmeldelser skyldes misforståelser omkring det politiet egentlig har hjemmel for å gjøre. Det kan være situasjoner, f.eks. under en pågripelse, der fullt ut legitim bruk av makt forveksles med unødig og dermed ulovlig bruk av makt.
  • Fordi politiets arbeid innebærer en rekke skjønnsmessige og dermed kontroversielle avgjørelser, gis det et visst slingringsmonn. Uforstand i tjenesten må være tilstrekkelig grov for å kunne regnes som straffbar.
  • På grunn av polititjenestens kontroversielle karakter må en anta at en del anmeldelser kan være «hevn» for å ta igjen overfor en polititjenestemann eller ansatt i påtalemyndigheten.
  • Det er ofte vanskelig å føre bevis i slike saker fordi ord ofte står mot ord, og spørsmålet om troverdighet får en viss betydning.
  • Ansatte innen politi og påtalemyndighet har kompetanse innen strafferett og etterforsking. Det gjør dem dyktigere til å forsvare seg enn folk flest.