96,6 prosent av Krim vil bli en del av Russland

Mens Vesten varsler sanksjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De lokale myndighetene på Krim-halvøya holdt i helga folkeavstemning for om Krim skal bli en del av Russland.

Nå viser resultatet av 96,6 prosent av befolkningen stemte for, melder Krims statsminister Sergej Aksjonov på Twitter.

Kritikk fra Vesten USA og EU har vært svært kritisk til folkeavstemningen og vil ikke anerkjenne resultatet.

- Folkeavstemningen på Krim er en hån mot ekte demokratiske prinsipper, sa Storbritannias utenriksminister William Hague i går, ifølge NTB.

- Folkeavstemningen ble gjennomført med russiske soldater i Krims gater. Den er ikke legitim og i strid med folkeretten, kommenterte vår egen utenriksminister Børge Brende.

Russland har imidlertid vært positiv til folkeavstemningen og varslet en lovendring som vil gjøre det mulig å gjøre Krim til en del av Russland.

Så langt er det ikke kunngjort en valgprosent som viser hvor mange av Krims 1,6 millioner innbyggere som gikk til urnene. Urbefolkningen krim-tartarene og flere etniske ukrainere hadde varslet at de ville boikotte valget.

- Økonomiske sanksjoner er viktige I dag skal utenriksministrene i EU ha et møte for å diskutere ytterligere sanksjoner mot Russland. Også USA har vært hard i sin retorikk og varslet sanksjoner.

- Russland er en besinstasjon forkledd som et land, uttalte den amerikanske senatoren John McCain i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens det er ventet at EU innfører milde sanksjoner som visum-nekt til russiske tjenestemenn og frysing av russiske midler, går sentatoren inn for en hardere, økonomiske sanksjoner.

- Det er et land som er veldig avhengig av olje og gass for sin økonomi. Så økonomiske sanksjoner er viktige. Og få noe militær assistanse til ukrainerne, så de i det minste kan forsvare seg selv, sa McCain.

Kan koste Russerne har varslet at det vil komme reaksjoner på eventuelle sanksjoner fra Vesten. Og jo hardere sanksjonene er, desto mer alvorlig kan konsekvensene bli.

Dersom EU og USA innfører harde økonomiske handelssanksjoner, kan de svare med å skru igjen gasskranene.

EU-landene i øst er nemlig svært avhengig av gassimport fra Russland og har ingen andre alternativer til å skaffe seg gass, dersom Russland svarer med å stenge gasskranene. Samtidig er den russiske økonomien avhengig av gasseksport til Europa, og Russland har heller ingen alternativer for hvem de kan selge til.