DAGBOK FRA RETTEN: Gunaratnam «Kamzy» Khamshajiny er AUF-politiker og overlevde massakren på Utøya 22. Juli 2011. Hun skriver dagbok fra rettsaken mot Anders Behring Breivik. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
DAGBOK FRA RETTEN: Gunaratnam «Kamzy» Khamshajiny er AUF-politiker og overlevde massakren på Utøya 22. Juli 2011. Hun skriver dagbok fra rettsaken mot Anders Behring Breivik. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Å bære drømmen videre

Kjærlighet, ytringsfrihet og demokrati er ord som er blitt gjentatt for n'te gang i tiden siden 22. juli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er fantastisk at de aller fleste vil møte terror med mer demokrati. Men under fanen «mer demokrati og mer åpenhet» har vi sett en krig om hvor ytringsfriheten stopper og hvor ytringsansvaret starter. Dette er et blindspor.

Jeg er en tilhenger av realpolitikken. Viktigst for meg er det å finne veier fra teori til praksis. Det å finne sporet fra festtaler til det vi faktisk gjør som politikere. Det være seg både gjennom politiske vedtak, gjennomføring, og de verdier vi legger til grunn for vår oppførsel. I disse dager får vi oppleve obduksjonsrapportene. Vi skal få vite hvordan våre AUF-kolleger og kamerater døde. I detalj. Det var ikke sykdom, det var ikke ulykke, men det var drap. Det vet vi. Mange har behov for å få med seg alt. Mange foreldre har mistet sine barn. For mange er kunnskap, selv om det vonde, en del av bearbeidelsen. Det må vi respektere.

Selv velger jeg å være veldig lite tilstede på tinghuset. Mantraet om å bære våre falne kameraters drømmer videre klinger hele tiden i mine ører. Behovet for å være på tinghuset er mindre nå. Jeg vil være på universitetet og jeg vil drive med politikk. Men så er jeg også en person på privaten som må fremme de verdier vi snakker så mye om: «Mer åpenhet, mer demokrati». Demokrati er ikke noe høytsvevende, men noe konkret. Vi kan bekrefte eller avkrefte at samfunnet har blitt mer demokratisk. Et viktig eksempel på dette er utvidelsene av stemmeretten. Fra å gjelde bare de eldre menn med en stor formue, har vi gjennom historien sørget for at arbeidere, kvinner — alle statsborgere over 18 kan være med på å bestemme hvilken retning det norske samfunnet skal gå i. Og kanskje får vi utvidet dette til å gjelde 16-og 17 åringene våre også. Forhåpentligvis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En jevnere fordeling av økonomisk og politisk makt — som kan bli enda jevnere. En bedre og mer mangfoldig representasjon av alle typer mennesker I alle viktige organer er også en viktig del av demokratiet. Disse indikatorene har utviklet seg betydelig i løpet av det siste århundret og er stadig i utvikling. Vi borgere bestemmer hvilken retning utviklingen skal ta. Det er vår demokratiske rett og plikt. Så er noen av oss politikere. Ungdomspolitikere. Som sentralstyremedlem i AUF har jeg hatt en unik mulighet for å reise land og strand rundt hos AUFs forskjellige lokallag for å holde foredrag om organisasjonsarbeid. Og nøkkelbudskapet er: «For å skape et inkluderende samfunn, må vi først skape et inkluderende AUF». Dette betyr ikke at vårt politiske ungdomsparti ikke er inkluderende, men poenget er at vi alltid kan bli en mer inkluderende versjon av oss selv. Det kan alle.

På samme måte er «Mer åpenhet, mer demokrati» ikke bare ord som skal brukes i festtaler eller gjennom stemmeseddelen. Det skal vises, prøves, og bevises daglig i vårt politiske og hverdagslige arbeid. Demokrati skal inkludere. Men folkens, mer demokrati betyr ikke mer enighet. Det er heller det motsatte. Og det er på samme måten mange misforstår ytringsfriheten: Den er ikke en garanti for popularitet, men for at det skal være trygt å være upopulær. Du kan ikke forvente å forbli uimotsagt. Vi i AUF, Arbeiderpartiet og LO — vi er en del av den største politiske bevegelsen i verden. De verdier vi ønsker å fremme i verden, de må vi først og fremst fremme internt i våre egne organisasjoner. Det er helt naturlig at det finnes en god del ulike meninger om politikken vår, og mange ulike kandidater til vervene våre. Dette er ikke politisk konflikt, krangel eller tabu. Dette er nettopp det «Mer demokrati, mer åpenhet» betyr i praksis: Debatt. I et åpent og demokratisk Norge.

Den dagen Breivik innser hva han har gjort, og angrer. Den dagen han forstår alvoret og videreformidler sitt anger til verden — ja, den dagen vil jeg faktisk tilgi han. Jeg vil aldri glemme, for hver dag er det som skjedde en påminnelse om hvorfor jeg driver med politikk. «Mer demokrati» betyr så mangt. Det betyr noe så enkelt som at vi ikke er som Breivik. Som at vi skal være bedre enn ham. Men det betyr også noe litt vanskeligere: At vi skal bli bedre versjoner av oss selv.