Å bombe en taper

Enda en gang stiller Serbias sterke mann Slobodan Milosevic verdenssamfunnet overfor et pinefullt valg. Må Vesten risikere egne piloters og serbiske soldaters liv, må vi risikere et meget kjølig forhold til Russland, og må vi undergrave FNs autoritet for å hindre at Milosevic gjennomfører enda et folkemord?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mye tyder på at vi må svare ja på alle disse tre spørsmålene. Alternativet er at serbiske spesialstyrker får fortsette sine herjinger i Kosovo. 300000 albanere i provinsen er drevet fra sine hjem. Flere tusen er trolig drept, mange av dem med et skudd i nakken eller en overskåret strupe. Når vinteren kommer, vil utbombede hus og en avling som ingen fikk høstet være det største problemet. Det er derfor avgjørende at krigshandlingene stanser nå, og at internasjonale hjelpeorganisasjoner så fort som mulig får inn utstyr som gjør at folk kan overleve vinteren. Selv om det blir i telt, og på militære kalorikjeks.

  • For tre år siden, da Dayton-avtalen om Bosnia ble forhandlet fram, lovet vestlige ledere seg selv: Aldri mer Bosnia. Det er det løftet som nå er i ferd med å tvinge gjennom et storstilt bombeangrep, et massivt angrep på en stor europeisk krigsmakt. Dagens ledere i USA og Vest-Europa vil ikke gjenta unnfallenheten vi var vitne til i Bosnia. Europa kan ikke enda en gang på 90-tallet se passivt på et godt regissert folkemord. Men mens NATOs luftangrep mot serbiske stillinger i Bosnia var relativt ukomplisert militært, og hadde bred politisk ryggdekning, er ikke det samme tilfelle nå.
  • Den jugoslaviske hæren er en helt annen militær utfordring enn de bosniske serberne var. Anti-luftskytset er godt utbygd, og Serbia kan ha skaffet seg moderne raketter som kan ta ned flere NATO-fly. Bombetokter over Serbia vil være farligere - kanskje mye farligere - enn bombetoktene over Bosnia var. Den viktigste forskjellen på nå og da er likevel politisk. Også i 1995 var Russland i utgangspunktet imot bombing. Men både uhyrlighetene på slagmarken i Bosnia og den russiske viljen til å spille med USA og Vesten, gjorde at Russland støttet FN-resolusjonen som ga klarsignalet til bombing.
  • Nå utfordrer Russland Vesten på område etter område, og det er den nye statsministeren Jevgenij Primakov som selv er arkitekten bak denne politikken. Dermed er også FNs autoritet sterkt svekket hvis bombene faller over restene av Jugoslavia, fordi en resolusjon om bruk av makt mot Serbia vil bli stemt ned av Russland. Det er FNs uklare signaler som gir NATO den lille fliken av legitimitet alliansen trenger for å bombe. For Sikkerhetsrådet har vedtatt en resolusjon som krever stans i de serbiske spesialstyrkenes operasjoner, og at de trekkes ut. Denne uka kom generalsekretær Kofi Annans rapport om at FNs pålegg ikke var fulgt. Hvis NATO bomber, vil det være for å presse Milosevic til å følge FNs opprinnelige pålegg, et pålegg FN selv ikke vil bruke makt for å tvinge gjennom.
  • Slobodan Milosevic har - så lenge det varer - verden der han vil. Han er midtpunkt i et drama der han har store sjanser til å vinne uansett utfall. Hvis NATO bomber, vil han være helten i en nasjonalistisk eufori som vil forsterke, og kanskje forlenge, diktaturet. Hvis NATO ikke bomber, vil han være en enda større helt, fordi han med sin sluhet utmanøvrerte det feige imperialistiske Vesten.
  • Men alt dette er på kort sikt. På litt lengre sikt er Slobodan Milosevic en taper. Han har ikke bare tapt Øst-Slavonia og Kraijna til Kroatia etter krigen som startet alt i 1991. Han har tapt Sarajevo, og størstedelen av Bosnia, og har skaffet fattige Serbia mer enn en million internflyktninger. Kosovo vil han også tape. For etter denne sommerens massakrer, og den begynnende militære motstand, er det utenkelig at de mer enn 90 prosent albanerne i Kosovo vil tolerere serbisk overherredømme. Det er bare et spørsmål om tid - og blod - før Milosevics tropper også blir tvunget ut av Kosovo. I NATO-hovedkvarteret i Brussel sier en sentral observatør til Dagbladet at det må betydelig tilbaketrekking av tropper til for å unngå bombing. Ingen signaler tyder på at det vil skje. I mellomtida tyder mye på at vi må bombe en taper.