Å, for et år det blir i år!

En gang var et år bare et år. Nå skal alle år ha mening. Vi har hiv-året og eldreåret og regnskogåret. Hva blir det neste ?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

År er ikke lenger hva de var. År er blitt bindestreks-år: minneår ladd med nostalgi og symbolikk. Med uimotståelig styrke trekker politiske og kommersielle krefter det uskyldigste av alt, tida, ubarmhjertig i retning av mening, stadig mer mening.

Ikke ett år går nå uten at det absolutt skal brukes til noe, akkurat som knapt en dag lenger passerer uten at det er dagen for ett eller annet - fra diabetesdagen 14. januar via antirøykdagen 31. mai til den internasjonale dagen for biologisk mangfold 28. desember.

Ja, FN proklamerer det ene utmerkede året etter det andre, fra toleranse-året i 1995 til verdenshav-året i fjor og fredskultur-året i 2000.

Vet du ikke hva fredskultur er, skal du nok få beskjed i løpet av dette året. Og la oss ikke glemme at vi fortsatt befinner oss midt i det andre tiåret for industrien i Afrika og i det tredje for kampen mot rasisme, ved siden av at vi stadig holder på med tiåret for verdens urbefolkninger (1994- 2004) og utryddelsen av fattigdommen i verden (1997- 2006).

I NORGE ER VI KNAPT ferdig med Kielland-året (150 år siden dikterens død 1999) før vi skal begynne på Skjæraasen-året (Einar S., 100 år i juli 2000), hvis da ikke Gyldendal i stedet velger å fokusere på Gunnar Larsen (100 år i februar). Geir Mork har nok alt ordnet med skinnbind til den heldige.

Forfatterjubileer er en kjær anledning.

Dessuten skal vi feire de døde. 100-årsdagen for Obstfelders død faller i juli. Og det blir ikke den eneste på Rogalands-kanten. Redaktør Lars Oftedal døde også for 100 år siden i år 2000.

Internasjonalt vil det prege året som kommer at det er hundreårsminnet for både Oscar Wildes og Friedrich Nietzsches bortgang. At det samtidig vil bli slått et slag for kampen mot homohets og for utryddelsen av kjønnssykdommer, sier seg selv.

Ja det er mye å glede seg til i år 2000!

Landets musikkredaksjoner må snart planlegge 100-årsdagen for Louis Armstrongs fødsel i juli, som vil gi oss helsider om Satchmos liv og lepper. De Finlands-interesserte kan glede seg til Kekkonens hundreårsdag i september, det blir noe for Jahn Otto Johansen og Arve Solstad. Erich Fromm, hvis noen husker ham, er også 100 neste år.

Kommunistene kan se fram til tvillingene Jørgen og Johan Vogts hundreårsdag 23. september. Ja hva kunne vel gamle fru Vogt ane den dagen de to kom til verden - at den ene skulle bli ledende marxistisk teoretiker og den andre Kommunistpartiets generalsekretær!

Nazistene, på sin side, vil feire Bormanns og Himmlers hundre år i henholdsvis juli og oktober. Fader Tid har noe for enhver smak.

Feinschmeckerne i filmbransjen kan i året som kommer især glede seg til Louis Buñuels 100-årsdag. Vi må kunne vente at Ingeborg Moræus Hanssen gir oss «Borgerskapets diskrete sjarm» og andre høydepunkter i en egen Buñuel-uke. Glem ikke «Den andalusiske hund», Ingeborg!

Karin Boyes hundreårsdag i oktober vil heller ikke gå upåaktet hen.

JA, TIDA GÅR, OG OM HUNDRE år er slett ikke alt glemt. Tvert imot, mye mer huskes i dag enn før. Og det huskes med større kompetanse og innsikt enn tidligere.

Alle aviser bringer nå daglig lange lister over hva som skjedde akkurat i dag for hundre år siden, for 75 år siden, for 50 og gjerne 25 år siden. Et helt batteri av oppslagsverker og faktasamlinger sørger for at ingen dag i historien er ubeskrevet.

Apropos historie: vi skal også feire 1000-årsdagen for slaget ved Svolder i år. Og nede på Kontinentet blir det mye fuss rundt 1200-årsdagen for Karl den stores kroning i Peterskirken 1. juledag.

Den beste minnedagslisten i Norge er vel den som stilles sammen av NRK. Biblioteket på Marienlyst har i mange tiår utgitt årlige kompendier over alle slags jubileumsdager, til bruk for programmedarbeiderne i deres planlegging av minneprogram. Minneprogram er jo en spesialitet i NRK, har faktisk vært det sidens radioens tidligste tider. Hvor ofte har man ikke hørt annonseringen: «Oslo. I kveld, på hundreårsdagen for komponisten Torjus Torssons fødsel, setter vi over til Store Studio...» - og så fulgte minneprogrammet, stilig og ordentlig som bare statskanalen kunne det.

NRK-bibliotekets «Jubileums- og minnedager», dyktig redigert av Tordis Ustvedt og Karin E. Paulsen, har gjennom årene økt fra stensilert liste til ettertraktet bok. Her finnes alskens begivenheter ordnet etter dato og runde år. For året 2000 er dette uunnværlige oppslagsverk større og fyldigere enn noen sinne, utgitt i samarbeid med Biblioteksentralen.

Ingen redaksjon i landet kan lenger tilgis om den glemmer viktige dager. Det er bare å gå i gang med planleggingen med det samme. I oktober er det 225 år siden bondepolitikeren Ole Haagenstad ble født. Noen må da føle seg kallet til å minnes ham? Trønderne får mye å gjøre i anledning av at Stortinget for 100 år siden vedtok å opprette NTH. Det må feires! Og det skjer 31. mai.

At Landbruksdepartementet er 100 år 1. april, er i sammenlikning en markering de fleste vil ta med fatning.

Tro forresten ikke at vår tids minne- og jubileumstrang begrenses til 100-åringer alene. Hvem vet - kanskje år 2000 går over i historien som det året da Tande-P., Sidsel Rønbeck og Hans Henrik Ramm fylte 50 år?

Artikkelforfatteren er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (og fylte 60 år i år).