Å forstå historien

Onsdag åpner Holocaust-senteret på Bygdøy. Det blir et sted for erindring og refleksjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR KRIGEN RASER, er det enklest å dele partene inn i gode og onde. Det har preget den norske debatten om krigen mellom Israel og Hizbollah. Men for å forstå krigens bakgrunn, trengs analyseverktøy og kunnskap. Det gjelder også Israels helt spesielle opprinnelse og historie. Og selv om vi nordmenn ikke tar mål av oss til å skape fred i området, bør vi forsøke å nærme oss deler av konfliktgrunnlaget med et åpent sinn. Da må også jødenes 2000-årige skjebne, og ikke minst Holocaust, både den norske og den internasjonale, tas på alvor. Men forholder mellom religion og politikk er problematisk. Enhver stat har selvsagt sin verdimessige og kulturelle forankring. Men å utlede en forklaring på en stats politikk i dag utelukkende innenfor en kulturell eller religiøs ramme, bærer galt avsted. Der har debatten i Norge avslørt alvorlig kunnskapsbrist. Det er ikke nok å vise sympati med den svake.

JEG LAR MEG rive med i slike funderinger, idet direktør Odd-Bjørn Fure ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret i Villa Grande på Bygdøy i Oslo, tar meg med på en omvisning noen dager før åpningen. Etter fem års intenst intellektuelt og praktisk arbeid er bygningen, som i sin tid ble planlagt som bolig for Norsk Hydros grunnlegger og første generaldirektør Sam Eyde, som seinere ble reservert som hus for våre meteorologer og som under krigen var residens for Vidkun Quisling, klar til å ta imot publikum onsdag. Senteret skal være et institutt for avansert forskning om sivilisasjonssammenbrudd, folkemord og menneskerettigheter, drive aktiv formidling av kunnskap om diskriminering og bygge holdninger med front mot fordommer, negative stereotypier og utdefineringer av religiøse og etniske minoriteter. Kjernen i senteret blir utstillingen.

DET ER LETT Å TA munnen full når man skal beskrive dette senteret, som jo har sitt utgangspunkt i en av vår tids verste forbrytelser mot menneskeheten. Men senterets profil strekker seg ut over drapet på seks millioner jøder under 2. verdenskrig, og setter Holocaust inn i et perspektiv der jødeutryddelsen blir ett eksempel av mange på en massemordtradisjon i vår moderne historie. Slik vil senteret på Bygdøy bli unikt. Mens holocaustsentre ellers i verden primært er konsentrert om jødenes skjebne, og benytter sterkt følelsesbevegende effekter, ønsker Odd-Bjørn Fure og hans medarbeidere å legge opp til en utstillingsprofil som både appellerer til fornuft og følelser. Der f eks Holocaust-museet i Washington etterlater deg totalt følelsesmessig utslått, skal utstillingen på HL-senteret på Bygdøy egge til refleksjon, motstand og fortvilelse.

UTSTILLINGEN skal derfor være fundert på den siste etablerte kunnskap så langt den kan identifiseres. Her blir nok mye tekst, mer enn vi er vant til fra slike utstillinger. Her skal både den kunnskapsmessig forutsetningsløse så vel som den høyt historisk kompetente besøkende finne interessante opplysninger. Alle grupper som har vært utsatt for massemord som hverdagspolitikk er representert, selv om det norske og europeiske Holocaust står i sentrum. Den nasjonalsosialistiske utryddelsespolitikken omfattet både slavere -  ikke minst sivile sovjetborgere og krigsfanger -  , funksjonshemmede, folk som gjorde motstand på politisk grunnlag, jehovas vitner, sigøynerne. Det hele blir plassert i en global forfølgelsestradisjon. Holocaust var ikke det første, og blir ikke det siste folkemord.

SELV OM utstillingen på HL-senteret ikke defineres som et museum, tar utstillingsarkitektene i bruk moderne formidlingsteknikker uten å gjøre duppedittene viktigere enn den kunnskap dokumenter og tekster formidler. Slik sett kan det også sees som et innlegg i museumsdebatten vi har hatt i sommer. I en tid da alt skal være opplevelse og adspredelse og det nærmest kreves av museer at de først og fremst skal imøtekomme den moderne masseturismens kortsiktige krav til underholdning, vil utstillingen i HL-sentret snarere gå den andre veien: Her vil det stilles krav til den som søker kunnskap. Det skal være anstrengende når målet er å styrke den mentale beredskap mot folkemord.

DET NORSKE HOLOCAUST-senteret er resultat av mange gode krefters arbeid. Odd-Bjørn Fure nevner general Bjørn Egge, representanter for de norske jødene, en rekke norske institusjoner, blant annet Universitetet i Oslo og professor Bernt Hagtvet. Senteret er også et resultat av generøsitet fra den norske stats side. I et internasjonalt perspektiv var det ingen selvfølge at den skulle ta ansvar for Quisling-regimets og dets medløperes gjerninger. Takket være de statlige bevilgningene vil HL-senteret bidra til å gi oss innsikter og holdninger som gjør at vi ved neste korsvei ikke får en quisling i Villa Grande.