Å gjøre en forskjell

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Robert F. Kennedy jr. begeistret deltakere på Bellona, Hafslund og Club de Madrids klimakonferanse i Sarpsborg før helga. Kennedyklanens profilerte miljøforkjemper kom til Norge samme dag som Bill Gates og hans kone Melinda forkynte at en vanvittig mengde dollar, som er tjent på Microsoft-eventyret, skal gis tilbake til verdenssamfunnets trengende. Møtestedet var Den Norske Opera hvor Gates hadde en offentlig samtale med statsminister Jens Stoltenberg.

Fattigdomsbekjempelse og næringslivets rolle i denne kampen var hovedtemaet. For norske næringslivsledere er under press for tida. Omdømme er ord som stadig dukker opp. Og det handler ikke bare om god bunnlinje, god kundebehandling og god profitt. Det handler også om å gjøre en forskjell – et uttrykk som er hentet fra USA. Der har man tradisjon for at folk som har jobbet seg opp til store formuer gir en god del tilbake til det samfunnet som ga dem muligheten til å bli superrike.

Det finnes en uskreven moralsk kontrakt i det beinharde kapitalistiske samfunnet Og den gode kapitalist er et velstående enkeltindivid med samvittighet. Gjennom historien har slike personer alltid dukket opp. For man må faktisk ha penger og makt for å gjøre denne forskjellen så mange har begynt å snakke om. Problemet er når dette skrives på kontoen for gode gjerninger. Da er det liksom upolitisk og uten forpliktelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kronprins Haakon hører til den siste kategorien. Og selv om det er flott å ha et medlem av den kongelige familie som bryr seg om viktige saker som fattigdom, rasisme og miljø, må det virke mot sin hensikt at han setter et slags upolitisk stempel på grunnleggende politiske saker. Like fullt vakte også kronprinsen begeistring på klimakonferansen i Sarpsborg med sine varme anbefalinger om å handle før det er for seint å redde kloden fra klimagassenes ødeleggelser. Og da må vi ydmykt minne kronprinsen om at det finnes knapt noe mer politisk i Norge og resten av verden enn akkurat disse tiltakene. For det må politikk til for at forskere skal få forske, for at næringslivet skal legge om produksjon og energibruk og bygge nye arbeidsplasser for framtida. Og ikke minst ta i bruk teknologien vi allerede har.

Spørsmålet er om den alminnelige velger, for det finnes flere av dem enn av informerte aktivister, kan komme til å tro at miljøkamp er noe som angår kongelige og profilerte kjendiser og milliardærer. En fiks liten sportsbil på strøm koster faktisk nærmere en million kroner. De som lover at det skal bli like gøy å være miljøvennlig som miljøsvin glemmer kanskje at det kan feste seg et inntrykk av at miljøbevissthet bare angår bemidlede mennesker. Kronprinsen kan selvfølgelig skaffe Bellona og andre organisasjoner oppmerksomhet, men blir den vanlige velger mer informert og bevisstgjort om det sakene handler om? Det handler faktisk ikke om gode gjerninger, men bevisst politikk som koster. Det er først når et flertall velgere ikke opplever miljøtiltak som mas i hverdagen eller utsikter til kommende katastrofer, men som nødvendig og spennende utfordringer, at politikere virkelig kan presses til å la handling følge ord.

Den høyprofilerte klimakonferansen på Hafslund hovedgård i Sarpsborg er gjennomført for andre året på rad. Igjen handler det om hvordan kapitalen, teknologene, økonomene, politikere og miljøbevegelsen setter seg sammen for å finne tekniske løsninger, politiske koalisjoner og lønnsomme investeringer. Det er en slags tankesmie med Bellonas leder, Frederic Hauge, og hans medarbeidere som den kreative og optimistiske drivkraften. Kraftselskapet Hafslund og klubben for tidligere statsledere Club de Madrid gir konferansen businessprofil og politisk profil. Årets superkjendis, Robert F. Kennedy Jr., som er sønn av Bobby Kennedy som ble drept under presidentvalgkampen i 1968, var konferansens vitamininnsprøyting. Eller hva skal man si om hans klokkertro på at USA i løpet av rimelig kort tid kan gjøre seg uavhengige av utenlandsk olje og gass og krigene dette medfører. Et marked for fornybar energi som blant annet solenergi og vindkraft er en av løsningene. Dessuten kommer USA til å være med som ledende kraft i kampen mot klimakrisa etter åtte år på bakerste skeptikerbenk, ifølge Kennedy. President Obama må nok gå noen beinharde runder i den amerikanske kongressen først, som en deltaker tørt sa. Og da er vi tilbake i politikken.

For selv Siv Jensen hadde funnet veien til Sarpsborg. Lederen for Norges mest klimaskeptiske parti var åpenbart nysgjerrig. Og det var kronprinsens utsagn om føre var-prinsippet hun reagerte på. For det er ikke Frp opptatt av, som hun meddelte VG. Kjenner de andre partiene sin besøkelsestid bør denne uttalelsen utfordres i den kommende valgkampen. Ironisk nok var det en såkalt upolitisk uttalelse som utløste kommentaren fra lederen i partiet for folk flest.