a-ha - for et fredsshow

I fire år har a-ha ligget i graven. I går gjennoppsto den norske supergruppen med et smell. Morten, Magne og Paul imponerte stort med sin comeback-opptreden under Nobel-konserten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Byline: Ingress: Oslo Spektrum tern 6 Brødtekst: Bandets versjon av sin gamle hit «The Sun Always Shines On TV» var konsertens store høydepunkt. Paal Waaktaar Savoys smågeniale pophit fra midten på 80-tallet ble oppdatert med hissige gitarer og heftig dance-beat. Og med Magne Furuholmens herlige, småteite 80-tallssynth og Morten Harkets udiskutable stjernekvaliteter, målbandt a-ha Spektrum. Gåsehuden jaget over kroppen mens a-ha for hvert sekund beviste at de har tålt tidas tann.

På typisk a-ha-vis kikket våre tre gutter i hver sin retning, passe sky og uinteressante. Men slik skal det være med a-ha. Med sin trippende, stillestående opptreden er likevel Morten Harket en utmerket frontmann. Hans stolte, alvorstunge framtreden er likefullt karismatisk.

a-ha var Nobel-konsertens store vinnere. Deres comeback-opptreden burde legge et strålende grunnlag for ny verdenslansering i 1999.

I løpet av to låter begravde a-ha sitt gamle rykte som et tvilsomt liveband. Sammen med dyktige backingmusikere framsto de som et potent og moderne poporkester.

Den nye låta «Summer Moved On», skrevet av Paul Waaktaar Savoy, har typiske a-ha-kvaliteter fra de gode, gamle dagene. Som singel virket den ikke tilstrekkelig umiddelbar, men fungerte som en smakebit på et modent og melankolsk a-ha som har beholdt sine stjernekvaliteter. Harket synger fortsatt som en popgud, og at Paal fortsatt skriver gode låter er det ingen grunn til å tvile på. Trolig er det bare lysten internt i bandet som kan stoppe a-ha fra å gjøre et forsøk på å gjenerobre den internasjonale poptronen neste år.

Etter å ha hørt - og sett - a-ha på scenen i går, er det liten tvil om de kan klare det - hvis de vil!