Å måle meninger

Tallenes tale kan være temmelig uklar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«HALLO JA, det er fra meningsmålingsinstituttet Penn, Schoen & Berland Associates. Hvem kunne du tenke deg å stemme på ved neste valg? Opposisjonen, sier du? Er du helt sikker? Har du da tatt i betraktning den sittende regjeringens svært vellykkede sysselsettingspolitikk? Og likevel vil du altså stemme på opposisjonen? Du verden.»

TIDLIG I februar lå den italienske statsministeren Silvio Berlusconis koalisjon dårlig an på meningsmålingene. Alle de etablerte målerne i landet kunne fortelle at den sittende statsministeren lå fire-fem prosentpoeng bak opposisjonen. Så, med ett, kunne Berlusconi meddele at han hadde tall som viste noe ganske annet. Hvordan kunne det ha seg? Jo, han hadde hentet tallene fra Amerika. De italienske instituttene var ikke til å stole på. De tilhørte den røde klanen som styrer Italia, mente statsministeren - bankene, rettsvesenet, venstrepartiene og journalistene. Amerikanerne derimot, kunne fortelle at Berlusconi ledet kappløpet om makten.

«DISSE TALLENE har ingen troverdighet», mente opposisjonens leder Romani Prodi. «Skal jeg kommentere denne meningsmålingen? Vi er da seriøse mennesker», sa en annen opposisjonsleder. «En kortslutning av virkeligheten», mente en illsint redaktør i en leder trykket på forsiden av avisa. Og ryktene begynte å gå. Flere vitner kunne fortelle at de hadde blitt oppringt av meningsmålere som liksom ikke var helt fornøyde med svarene de fikk. Som kom med motforestillinger og undrende reaksjoner. Oppdragsgiveren avfeide ryktene som nonsens.

DET ER IKKE godt å si om det var fusking inne i bildet. Som oftest er det heller ikke nødvendig. Det handler bare om å gi oppdrag til så mange meningsmålingsfirmaer at et av dem finner det resultatet man vil ha. Sånn er det i Norge også. Valgforsker Frank Aarebrot er stadig overrasket over hvor ukritisk norske medier bruker meningsmålinger, særlig de som er bestilt av norske interesseorganisasjoner. For det er altså helt vanlig å bestille et lite knippe, før man offentliggjør den som passer best. Det er så lett at det er til å le seg i hjel av, synes Aarebrot. Så da er det vel bare å le, mens folks meninger blir målt oftere enn pulsen til en god norsk toppidrettsutøver.

ANTALLET meningsmålinger er femdoblet på ti år i Italia. Fredag ble fire stykker offentliggjort på en dag - det var foreløpig rekord. To av dem er bestilt av Berlusconi, og de viser at Berlusconi leder. De to andre holder en knapp på opposisjonen. Slik får begge parter hver sin sannhet som kan oppildne tilhengernes optimisme - og slik kan alle få den berusende følelsen av å være på selve vinnerlaget, så lenge det varer.