- Å miste et barn er det verste

- Å føde et barn er det største en kan oppleve. Å miste et barn er det verste, sier Gro. Hun ble mor til fire barn. I 1992 mistet hun den yngste, Jørgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jørgen hadde en alvorlig psykisk lidelse og tok til slutt sitt eget liv.

- Selvsagt har jeg som mor følt skyld. Selvsagt har jeg spurt meg hva vi kunne gjort annerledes. Slike spørsmål blir vi aldri ferdige med, sier Gro om sitt livs tragedie.
I boka forteller Gro om sitt liv fra barndom og oppvekst fram til 1986. Familien har alltid stått sentralt i Gros liv. Store deler av biografien handler om familien.

Hun forteller at hun allerede har skrevet det som skal stå i neste bok om Jørgen.

- Det har vært det tyngste å skrive, sier hun.

I boka som kom i går, skriver Gro om rivningen mellom ønsket om å være til stede hos sine barn, og kravene rollen som politisk leder stiller.

Skremt

Hun omtaler en episode fra kvinneåret 1975. Far og fire barn sitter hjemme i sofaen og ser Gro på TV. Hun er i Paris.

«Jørgen er mørk i ansiktet og utbryter: «Mamma skal være her. Han er syv år. Kaja har aldri glemt det.»
- Hva vil du fortelle med den episoden?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg prøver å la leserne følge meg. Jeg prøver å ikke la meg påvirke av kunnskap jeg har fått i ettertid, men fortelle det slik jeg opplevde det da.

Kaja, som da var ti år, fortalte meg hva Jørgen hadde sagt. Det skremte meg, og Olav og jeg diskuterte det.

Kaja glemte aldri hendelsen og gjentok den igjen i 1992.

- Føler du at du forsømte barna?

- Jeg prøver å beskrive det dilemmaet alle småbarnsforeldre føler hele tida: Hvor mye bør man være til stede? Jeg vil ikke i boka blande inn det som skjedde i ettertid. Jeg vil legge det fram slik det var, så leserne kan følge meg, sier Gro.

Hun forteller at hun under barnas oppvekst alltid gikk med en frykt for å miste et barn. Ikke Jørgen spesielt.

Hjelp fra Berge

- I en slik situasjon har man mest lyst til å gå inn i sitt eget skall og gjemme seg bort. Politikk blir ikke så viktig.

- Men jeg fikk råd av fagfolk om at det kunne bli verre hvis jeg gikk inn i ensomhet og ikke hadde noe annet å forholde meg til. Jeg ble rådet til å ikke melde meg ut, men holde tak i dagliglivet, sier Gro.

Hun forteller at Gunnar Berge, som har vært en av Gros nærmeste politiske venner og medarbeidere, spilte en viktig rolle.

- Han var nesten brutal med meg. Han tvang meg til å komme meg videre.