- Å miste henne var tøft for oss alle

Det er ti år siden «Spirit» revolusjonerte Mars-forskningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Spirit» var den lille roveren som kunne, til tross for motgangen. I støvstormer og bitende kulde, vinter etter vinter etter vinter, holdt hun ut de forferdelige forholdene på Mars. «Spirit» ødela et hjul, men karret seg videre med foten på slep. «Spirit» kjørte seg fast, men nektet å gi opp helt til det siste.

Oppdraget skulle bare vare i 90 dager. «Spirit» holdt ut i over fem år og tre måneder før det ble stille fra Gusev-krateret på Mars.

Nå er det ti år siden sekshjulingen landet og revolusjonerte utforskningen av Den røde planeten. Millioner av mennesker verden over fulgte den dramatiske nedstigningen 4. januar 2004, ofte omtalt som «seks minutter med skrekk».

«WALL-E»-LIKNENDE: Det er nå ti år siden roveren «Spirit» landet på Mars-overflaten. Illustrasjon: REUTERS/NASA/JPL-Caltech/Cornell/NTB Scanpix
«WALL-E»-LIKNENDE: Det er nå ti år siden roveren «Spirit» landet på Mars-overflaten. Illustrasjon: REUTERS/NASA/JPL-Caltech/Cornell/NTB Scanpix Vis mer

- Landingen var både utrolig spennende og ren skrekk, mimrer Scott G. Lever, en av oppdragsmanagerene for «Spirit» og tvillingroveren «Opportunity», som landet på Mars tre uker senere, til Dagbladet.

- Det var så mye som kunne gå galt, og ett eller to problemer er alt som skal til før oppdraget tar slutt. Det ville ikke bare vært en trist dag for NASA og JPL om noe skar seg, men også alle ingeniørene og forskerne som hadde levebrødet på spill mens roveren hylte ned mot Mars-overflaten, sier han.

Spratt bortover overflaten Landingen var verken delikat eller preget av hårfin presisjon. Sekunder før den 185 kilo tunge roveren traff Mars, ble den innhyllet i en beskyttende kokong av airbager som blåste seg opp. Innretningen hoppet så tilfeldig rundt på overflaten som en sprettball, inntil den slo seg til ro. En stund senere kunne «Spirit» sende hjem de første bildene.

- I det øyeblikket de kom, skjønte vi at alt var ok, sier Lever.

MIMRER: NASAs oppdragsmanager Scott G. Lever arbeidet med «Spirit»-roveren. Han sier det var tungt å miste sekshjulingen på Mars. Foto: NASA
MIMRER: NASAs oppdragsmanager Scott G. Lever arbeidet med «Spirit»-roveren. Han sier det var tungt å miste sekshjulingen på Mars. Foto: NASA Vis mer

«Spirit» og «Opportunity»s oppdrag var å undersøke de geologiske forholdene på Mars. Om planeten, som i dag er bitende kald og beintørr, en gang var varm og våt, og hva slags prosesser den har vært gjennom. Kan den på ett eller annet tidspunkt ha vært beboelig?

Ingen av roverne kan oppdage liv direkte, men undersøkelsene er et skritt i retningen mot å avdekke Mars' hemmeligheter. Selv om roveren nå er død, lever på mange måter videre, sier roversjef Lever.

- «Spirit» har et mangfoldig ettermæle, men en av de viktigste vitenskapelige oppdagelsene er flere indikatorer på at Mars en gang hadde flytende vann. På jorda ser det ut som om det er liv overalt hvor det er vann. Mange forskere mener den beste sjansen for å finne utenomjordisk liv er ved å lete der det er vann, sier han.

ÅPNET ØYNENE: Det første fargebildet fra «Spirit» etter landingen i 2004. Dette var på tida det mest detaljerte bildet noensinne tatt på overflaten av en annen planet. Foto: NASA / JPL
ÅPNET ØYNENE: Det første fargebildet fra «Spirit» etter landingen i 2004. Dette var på tida det mest detaljerte bildet noensinne tatt på overflaten av en annen planet. Foto: NASA / JPL Vis mer

• Les også: Rovernes største oppdagelser

- Når det kommer til roveren og dens betydning for folk, tenker jeg på at den inspirerte unge til å drømme om hva de kunne bli. Jeg liker å se for meg skoler i fattige samfunn, enten det er i USA, Asia, Europa, Sør-Amerika eller Afrika, hvor barn kan sette seg ved en datamaskin og se på Mars-overflaten som om han eller hun var der selv. For noen barn blir det et definerende øyeblikk i livet, og de får lyst til å ta en utdannelse de aldri før hadde tenkt på, legger han til.

Menneskelig Det er lett sympatisere med «Spirit», den «Wall-E»-liknende roboten med øyne på stilk, gjerne omtalt som «hun». Og denne menneskeliggjøringen er nok også noe av grunnen til det voldsomme engasjementet rundt roveren: Mange syntes rett og slett synd på alle prøvelsene hun måtte gjennom, alene og langt hjemmefra.

«Ensomheten» har blant annet vært tema i den kjente  nettegneserien XKCD og på satirenettstedet The Onion.

DE FØRSTE SKRITTENE: Da «Spirit» rullet ut på overflaten for første gang, snudde den seg og fotograferte «redet» som fikk den trygt ned på overflaten. Foto: NASA / JPL / CORNELL
DE FØRSTE SKRITTENE: Da «Spirit» rullet ut på overflaten for første gang, snudde den seg og fotograferte «redet» som fikk den trygt ned på overflaten. Foto: NASA / JPL / CORNELL Vis mer

Støvet og Mars-vinteren ble en kamp for livet. Mars-overflaten er svært kald, og «Spirit» var avhengig av å få nok lys på solcellepanelene til at viktige systemer ikke sluttet å virke. Få trodde at hun kom til å overleve den første vinteren, da sola sto lavt i horisonten, og uansett ville støvlaget som akkumulerte seg på panelene tvinge den i kne.

Trodde de. «Spirit» holdt seg gående over 20 ganger lenger enn det opprinnelige oppdraget på 90 dager. Og «Opportunity» holder fortsatt på.

- Det er mirakuløst at de har overlevd så lenge. Til tross for det var erfarne eksperter som ledet utformingen og byggingen av roverne, hadde vi så mange ubesvarte spørsmål om været på Mars, sier Lever.

NEDSTØVET: «Spirit» gikk på solkraft og var helt avhengig av sollys for å fungere. Støv som la seg på solcellepanelene var et problem, men flere ganger ble teamet overrasket over at vinder ved en tilfeldighet blåste de rene. Mars. Foto: NASA / JPL-Caltech / Cornell
NEDSTØVET: «Spirit» gikk på solkraft og var helt avhengig av sollys for å fungere. Støv som la seg på solcellepanelene var et problem, men flere ganger ble teamet overrasket over at vinder ved en tilfeldighet blåste de rene. Mars. Foto: NASA / JPL-Caltech / Cornell Vis mer

- De fleste gikk ut fra at den første vinteren ville ta knekken på begge roverne, siden varmeapparatene ville overbelaste det elektriske systemet. Men det viste seg å gå bra, legger han til.

Ekstremparkering Før vinterdvalen parkerte teamet «Spirit» i helninger i terrenget som maksimerte mengden sol den kunne slikke.

- Etter hvert som at støvlaget på solcellepanelene ble verre og verre hvert år, ville ingeniørene stadig finne nye løsninger for å minke strømbehovet, sier Lever.

Ved flere anledninger ble imidlertid støvet blåst bort fra panelene i det NASA omtaler som en «rengjøringshendelser». Totalt overlevde «Spirit» tre vintre på den barske planeten.

DER ER DU: «Spirit» var langt hjemmefra, men greide likevel å se jorda. Foto: NASA/JPL
DER ER DU: «Spirit» var langt hjemmefra, men greide likevel å se jorda. Foto: NASA/JPL Vis mer

- Favorittøyeblikket mitt med «Spirit» var da jeg skjønte at hun kom til å greie seg gjennom den tredje vinteren. Vi hadde parkert i en 30-graders helning. Det var en mer ekstrem handling enn noe vi på forhånd så for oss at vi ville gjøre, sier Lever.

Død Det var nå i 2009 ting for alvor skulle gå i nedoverbakke. Etter at det høyre forhjulet sluttet å virke i 2006, måtte «Spirit» kjøre baklengs for å komme seg over den ulendte overflaten. Da teamet skulle få henne til neste overvintringssted, gikk alt galt.

- Vi hadde en plan den fjerde vinteren, men det tøffe terrenget og det ødelagte hjulet tvang oss til andre veivalg enn vi ønsket. Og akkurat da kampen mot de tøffeste strekningene begynte å se lys ut, fant «Spirit» en myk flekk med et skjult krater. Vi jobbet hvileløst for å få henne ut, sier Lever.

Redningsaksjonen varte i mange måneder, men til ingen nytt. «Spirit» sto bom fast. Roveren gikk fra å være en rover til stasjonær forskningstasjon, fortsatt i stand til å utføre noen vitenskapelige undersøkelser. Men vinteren lurte og solcellepanelene lå ikke i en god posisjon mot sola.

BEVEGELSENE: «Spirit»s ferd over Mars-overflaten ved Gusev-krateret. Roveren tilbakela nesten åtte kilometer, en mye større distanse enn noen trodde var mulig på forhånd. Foto: NASA
BEVEGELSENE: «Spirit»s ferd over Mars-overflaten ved Gusev-krateret. Roveren tilbakela nesten åtte kilometer, en mye større distanse enn noen trodde var mulig på forhånd. Foto: NASA Vis mer

22. mars 2010 ble det stille. Ingen har hørt fra henne igjen. 24. mai året ga NASA og prosjektmanager John Callas opp håpet, og sendte ut følgende melding: «Det er med sorg at vi må si adjø til Spirit».

- Å miste henne var tøft for oss alle, sier Lever til Dagbladet.

- Vi hadde arbeidet så hardt for å få henne gjennom den tredje vinteren, og hadde en plan for den fjerde. Vi arbeidet med å få henne fri helt fram til det siste. Straks hun bukket under for kulda og lite strøm, lagde vi planer for å vekke henne til live den påfølgende våren eller sommeren. Men alle anropene våre forble ubesvart, sier han.

DET SISTE HVILESTEDET: Sporene som leder opp til stedet hvor «Spirit» ble sittende fast for godt. 

Foto: NASA/JPL-Caltech
DET SISTE HVILESTEDET: Sporene som leder opp til stedet hvor «Spirit» ble sittende fast for godt. Foto: NASA/JPL-Caltech Vis mer

Dødsårsaken er ikke kjent.

- Det blir bare spekulasjoner, og som ingeniører vil vi vite den absolutte sannheten. Den spesifikke årsaken. Nå har vi beveget oss videre, og bruker ressursene på å beskytte «Opportunity» og fortsette innsamlingen av viktige data, sier Lever.

«Spirit» tilbakela totalt 7,73 kilometer på Mars-overflaten.

DET SISTE PANOBILDET: Tatt like før «Spirit» ble stille.
DET SISTE PANOBILDET: Tatt like før «Spirit» ble stille. Vis mer
BEVIS FOR VANN? Det fastlåste forhjulet var ikke bare en stor ulempe. Det spadde opp en del sand mens roveren dro seg baklengs over Mars-overflaten. Under dette laget fant forskerne lyse mineraler som kan antyde at det har vært flytende vann her. Foto: REUTERS/NASA/Jet Propulsion Laboratory/Cornell University/NTB Scanpix
BEVIS FOR VANN? Det fastlåste forhjulet var ikke bare en stor ulempe. Det spadde opp en del sand mens roveren dro seg baklengs over Mars-overflaten. Under dette laget fant forskerne lyse mineraler som kan antyde at det har vært flytende vann her. Foto: REUTERS/NASA/Jet Propulsion Laboratory/Cornell University/NTB Scanpix Vis mer