Å selge bruktbil

Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen? Ikke det, nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Ingen europeisk politiker er en mer utpreget selger enn Tony Blair. Han har solgt det som i Norge må regnes som god høyrepolitikk til fagforeningsveteraner. Han har solgt krig til et parti som er mer skeptisk til den slags enn de konservative, som nå er i opposisjon. Nå skal han igjen møte velgerne to ganger i løpet av et drøyt år. Først skal han selge seg selv og regjeringen i et parlamentsvalg, og få svar på om Nye Labour fortsatt kan regnes som ferskvare, eller om det er tilstrekkelig for ham å selge hermetikk. Så skal han selge EUs nye grunnlov, som EUs ledere vedtok forrige helg, og som bærer Blairs stempel, i en folkeavstemning i et stadig mer EU-skeptisk Storbritannia.

DEN BRITISKE

statsministerens problem er bare at velgerne muligens ikke lenger tror helt på merkevaren Tony Blair. For det store spørsmålet i britisk politikk om dagen er ikke om det er noen kraftfull opposisjon, med et budskap og et mannskap som politisk utfordrer regjeringen, for det er det ikke. Spørsmålet er om Tony Blair for mange ganger har lovet for mye, og har tapt tillit i store velgergrupper. Spørsmålet britiske velgere står overfor er, kort sagt: Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen?

TONY BLAIR FEIDE

inn i britisk politikk på en bølge av framtidstro i 1997. Margaret Thatchers revolusjon på 1980- og 90-tallet hadde forandret Storbritannia. Nå feide den unge Tony Blair inn i Downing Street nr. 10 med et program for et moderne postindustrielt Storbritannia. Staten var ikke løsningen på alle sosiale utfordringer, slik det stort sett hadde vært for Labour etter 2. verdenskrig. Og de mektige fagforeningene hadde Thatcher knekt, så de var ikke lenger et problem for Blair. De fikk være med på Blairs ferd hvis de hang på, hvilket de fleste gjorde, for å unngå ytterligere marginalisering.

BLAIRS 3. VEI,

Nye Labour, ble til mens Blair gikk, og ble en underlig blanding av faktisk thatcherisme, og en sosialliberal retorikk. Dessuten ble det et ideal for et moderne sosialdemokratisk Europa i ei tid da det moderate venstre styrte i mange europeiske land. Dessuten - for EU var Blair en europeer - en politisk selger som kunne gi europeisk venstreside ny kraft. Blairismen var blant annet forbilde for Thorbjørn Jaglands lansering av Det norske hus. Men er blairismen over, druknet i sin egen svulstige retorikk, men framfor alt i blodbadet i Irak?

DET ER ÅPENBART

at velgerne straffet Tony Blair da de i et lokalvalg og valg til EU-parlamentet tidligere denne måneden gjorde Labour til det tredje største partiet, etter både de konservative og de liberale. Lokalvalget ble i stor grad et protestvalg mot krigen i Irak, mens valget til EU-parlamentet for Labour ga klar beskjed om at heller ikke Europa-spørsmål tenner britiske velgere. Grasrota i Labour sa klart fra hva de mente, men Blair lot som han ikke hørte. Han kom tilbake fra USA for ei uke siden og sa at han verken ville snu eller kritisere president Bush når det gjelder krigen i Irak, og han forhandlet fram en grunnlov i EU. Grunnloven er mindre føderalistisk enn for eksempel Frankrike vil ha den, og er forsøkt solgt som en seier for Storbritannia, der et stort flertall ikke vil ha noen grunnlov i det hele tatt.

DET VIKTIGE ER

ikke grunnlov eller ikke grunnlov. Det viktigste er om Blair lyttet til de entydige signalene han i det siste har fått fra velgerne? Svaret er at, nei, det gjorde han ikke. Og selv om de fleste velgerne neppe bryr seg med å sette seg inn i detaljer i grunnlovsteksten, så registrerer de at Blair ikke er veldig lydhør for dem. Og selv om de fleste velgerne aksepterer at det er umulig å trekke seg ut av Irak, så vet de at Tony Blair på falske premisser har ført Storbritannia inn i en krig som etter hvert er en vel dokumentert katastrofe. Altså, ville du kjøpt bruktbil av denne mannen?