Å skrive et liv

Navn: Marianne Egeland Alder: 45 Yrke: Forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Knapt noen andre steder var det akademiske elfenbeinstårn høyere, glattere og mer utilgjengelig enn i litteraturvitenskapen. På 1970- og 80-tallet erklærte man forfatteren for død. Teksten, og den alene skulle telle. Forfatterens eget liv og skjebne skulle være totalt uvesentlig for forståelsen. Slik kom man til å se med åpenbar forakt på tradisjonen fra f.eks. Francis Bull, som plasserte diktningen inn i dikternes liv, og krydret sin litteraturhistorie med anekdoter, skandaler, triumfer og nederlag. Slik vet mange i dag langt mer om Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons konfliktfylte samliv enn den historiske bakgrunn for Paul Lange og Tora Parsberg.

Marianne Egeland avviser bestemt at hun er en litteraturvitenskapelig purist. Hun kaller seg selv eklektiker - en som plukker litt her og litt der. Nå har hun satt dagsorden med sin bok «Hvem bestemmer over livet?» hvor hun svinger riset over norske biografer. Nesten samtlige blir anklagd for manglende bevisst holdning til sine objekter, for å ta i bruk en imaginær universalnøkkel som åpner alle hemmelige rom og gir en fasit til alt i den omtaltes liv.

- En biografi skal være ordentlig, skikkelig og etterrettelig med dokumentert kildebruk. Selvfølgelig må den også være velskrevet, så den fanger og holder på leseren. Ofte tillegges fakta for stor verdi. Fakta er fakta, men gir aldri mening i seg selv. Det er sammenhengen de settes inn i som blir avgjørende. På bakgrunn av de samme fakta kan det godt skrives to vidt forskjellige historier. Der ligger biografens valg - og ansvar.

Marianne er datter av nylig avdøde Kjølv Egeland, skolemannen, musikkelskeren, politikeren og ikke minst litteraturviteren. Han skrev bøker om Nordahl Grieg, Sigurd Hoel og om mellomkrigstida i Cappelens litteraturhistorie. Ikke så unaturlig, derfor, at hun ble magister i litteraturvitenskap og jobbet ni år i Universitetsforlaget. Hun har tidligere utgitt «Landet uten morgendag» om meksikansk litteratur, storverket om Universitetsforlagets første førti år og sist en biografi om Sylvia Plath.

Som 14-åring hjemme i Stavanger tok hun sin tre år yngre bror Jan med på FNL-møte og bidro slik til at han seinere har fått et liv i solidaritetens og utenrikspolitikkens tjeneste. Hun er gift med sin Jon, også han litteraturviter. Sammen fikk de tre gutter i løpet av et halvt år: To fra Nicaragua og en egenprodusert.

De syns ennå at fotball og dataspill er mer spennende enn bøker.