Å skrive om selvmord

Kan ha positiv smitteeffekt.

Å skrive om selvmord
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Varsomhet rundt omtale av selvmord og selvmordsforsøk er nedfelt som et eget punkt i pressens Vær Varsom-plakat. Særlig advares det mot romantisering og omtale av metoder.

Årsaken er frykt for at slik omtale kan ha smitteeffekt.

Gjennom historien skal omtale av metode, enten det er i pressen eller i fiksjonen, flere ganger ha ført til en økning i forekomst av selvmord i enkelte grupper.

Den negative effekten er dokumentert og har et eget navn: Werther-effekten, oppkalt etter hovedpersonen i Johann Wolfgang von Goethes roman «Den unge Werthers lidelser». Romanen handler om en ung mann som tok livet sitt på grunn av kjærlighetssorg. Da den kom ut på slutten av 1700-tallet, skal den ha ført til at flere unge, europeiske menn fulgte hovedpersonens eksempel.

I nyere tid er det dokumentert at blant annet TV- serien «13 Reasons Why» førte til en økning av selvmord i seriens målgruppe.

Smittefrykt til tross, i dag er det bred enighet om at åpenhet rundt selvmord er viktig.

Og ifølge selvmordsforskere både i Norge og andre steder i verden, kan gjennomtenkt og forsvarlig omtale av dette temaet også ha en positiv smitteeffekt, den såkalte Papageno-effekten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer