«Å slåss gir meg et sinnssykt kick»

Volden ga Victor (20) et ekstremt kick og følelse av kontroll. I fagboka «Ungdom bak volden» analyseres volden som ungdommens unike prosjekt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den beste tida i livet mitt, sier Victor (20). Han snakker om de mest voldelige ungdomsåra sine.

- Å slåss gir meg et sinnssykt kick. Noe av det samme som du får av tagging. Kicket er det jeg savner mest, sier han.

Victor er ikke hans egentlige navn. Den høflige 20-åringen uttrykker seg nyansert. En pen vestkantgutt. Og en voldelig vestkantversting som har tre rettssaker og svært mange voldsanmeldelser på rullebladet. Om to uker skal han sone i fengsel.

- Vi var tre kompiser. Vi sloss og banket opp folk vi traff overalt. En fredag banket vi kanskje opp fem stykker på T-banen.

Volden ble utøvd på ungdomsfester, på skoler på vestkanten og rundt og på T-banen. Victor var ikke størst, kanskje ikke sterkest heller. Men råest.

- Fikk du mye juling sjøl?

- Nei, jeg har aldri fått skikkelig juling. Ligger du dårlig an, plukker du opp en stein og slår. For du skal ikke tape uansett.

Ungt voldsprosjekt

Psykologene Mette Bengtson, Per Øystein Steinvåg og Hans Terland ved Alternativ til Vold (ATV) ga onsdag ut boka «Ungdom bak volden», en faglig tilnærming til behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer - der volden beskrives som ungdommenes prosjekt.

- Å få tak i deres prosjekt er avgjørende for å forstå og behandle dem, sier psykolog Hans Terland, en av forfatterne.

Siden 1999 har ATV behandlet 400 ungdommer mellom 12 og 20 år med aggresjons- og voldsproblemer. Rundt halvparten henvises av barnevernet, noen bor på institusjon. 90 prosent er gutter.

Den nye boka er en menneskeliggjøring av ungdommer som utøver grov vold. Et innlegg i voldsdebatten som utvilsomt kan oppfattes som provoserende.

- De siste åra har voldsdebatten i Norge handlet mest om straff og kontroll. Eller debatten har offerperspektiv, sier Hans Terland.

Slept til terapi

I tre år har Victor gått hos psykolog hos ATV.

- Første gang var rundt den første rettssaken min. Jeg var seksten og hadde knust ei flaske i ansiktet på en type.

Moren hans dro ham med til ATV. Han var negativ.

- Jeg hadde vært hos flere psykologer fra jeg var tretten. Men hos Alternativ til Vold var de ikke så veldig «psykolog», skjønner du? Om jeg slo ned ti stykker i helga, så ble ikke terapeuten sur.

Terland sier at ungdommene er vant til fordømmelse og kritikk.

- Det fører bare til at de trekker seg bort.

Psykologen viser til Johnny Olsens uttalelser i Dagbladet: «Ingen har sluppet meg inn i varmen og vist meg tillit,» sa Olsen da han forrige lørdag meldte seg til politiet og tilsto to uoppklarte bombeattentat mot Blitz-huset.

- Hva oppnår ungdommene med volden?

- En opplevelse av å bli sett, mestre og ha kontroll. Grunnleggende ting de savner. I oppveksten var de offeret som gjemte seg og stakk fingrene i ørene. Nå har de makta. Og mange forveksler frykt med respekt.

I boka forteller ungdommer at de leser ansikter på gata, på bussen, i butikken. De er ekstremt sensitive for blikk og kommentarer.

- De er sårbare og vant til å bli trykket ned. Det skal lite til før de opplever noe som negativt.

Provokasjoner, kick og rastløshet er ord Victor bruker for å forklare.

- Det er mange stygge personer som slenger med leppa og sier «drittunge, jeg skal drepe deg». Da er det kult å se denne fyren som er større eller eldre enn deg, ligge pissredd på bakken. Det handler om å få makt over en person som tror han har makt over deg. Hvis du knekker nesa hans, slår ham i huet med en murstein eller et balltre, er det ikke mye han kan gjøre.

- Hva følte du når du skadet folk?

- Jeg reagerte ikke så mye når jeg var midt oppe i det. Fordi du hater han fyren så sinnssykt. Men jeg har aldri flydd på ei jente.

- Hvorfor ikke?

- Fordi jeg er redd for å bli som ham. Faren min. Jeg har alltid lovet meg selv at jeg aldri skal bli sånn.

Psykisk terror

Åtte av ti unge som ATV har hatt til behandling, har det man kaller en traumatisert oppvekst. Det handler om vold, trusler, omsorgssvikt og psykisk terror. Dess mer negative livsbetingelsene i oppveksten, dess mer ekstrem voldsatferd, skriver forfatterne.

Victor omtaler ATV-terapien som smart.

- De kommer med små innspill underveis. De lurer ting inn i hodet ditt sånn at du begynner å tenke. Da jeg satt en måned i varetekt, gikk det opp for meg: Hvis jeg fortsetter nå, blir det mye tid i fengsel framover, sier 20-åringen.

Victor har skjerpet seg. Han har fast jobb og bor for seg selv. Han forsøker å unngå situasjoner der han vet det kan bli trøbbel.

Terland understreker at det er naturlig å møte vold med fordømmelse. Men samfunnet må gjøre noe mer enn å straffe. Kvalitet i straffen må innføres, mener han.

- Domstolene har en genuin mulighet til å dømme ungdom til terapi og til å få i gang skolesystemer som fungerer i fengslene. Alle undersøkelser viser at fullført skolegang er det som mest reduserer sjansen for at en ungdom blir kriminell.

Voldelig far

Victors pappa slo moren, ham og søsknene. Bak en sosialt vellykket fasade foregikk mishandlingen.

- Er du redd faren din?

- Ikke nå lenger.

«Er det noe du ikke vil snakke om?» spurte psykologen Victor ved første møte. «Ikke spør meg om faren min,» svarte Victor.

- Han holdt løftet. Han spurte ikke om ham før etter to år.

VESTKANTVERSTING : I flere år banket Victor (20) opp andre ungdommer med nevene, balltre, flasker eller murstein. I «Ungdom bak volden» analyseres volden som ungdommenes mestringsprosjekt.