- Å takle stress kan redde liv

Angst, depresjon og stress er vanlige «bivirkninger» ved en kronisk sykdom, og fører ofte til tilbakefall fordi norske leger ikke er flinke nok til å oppdage plagene. - Helse-Norge kan spare store beløp dersom norske leger lærer å tenke helhet, mener overlege Leiv Ose.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han mener at legene må bli flinkere til å ordne opp i sitt eget ansvarsfelt.

- For ofte blir resultatet av legebesøket en ny resept på lykkepillen eller valium. Pasienter som takler stress har større sjanser for å overleve, sier overlege Ose ved Lipidklinikken på Rikshospitalet.

Han er medlem av programkomiteen for en Opplæringskonferanse for helsepersonell som starter i Oslo om en drøy uke. Der skal legene på skolebenken for å lære hvordan de kan hjelpe kronisk syke til en bedre hverdag.

Syke - og stresset

En million nordmenn lider av en kronisk sykdom. De er mennesker som må takle livet med en hjertesykdom, kreft, diabetes, fibromyalgi eller rygglidelser på kjøpet.

Etter at diagnosen er stilt og den medisinske behandlingen gitt, sitter pasientene ofte igjen og er sinte fordi de ble syke - og de stiller spørsmålet om hvorfor de ble det. Samtidig får de skyldfølelse overfor familien sin, og blir redde for at barna skal arve sykdommen.

Får tilbakefall

- Slike tanker skaper ofte både angst, depresjon og dermed stress. På den måten øker pasienten sjansene for tilbakefall. Derfor er det så viktig at vi som er leger blir flinkere til å se tegnene, sier Leiv Ose.

Han viser til en fersk amerikansk undersøkelse, der 41 hjerteopererte pasienter fra to sykehus i Baltimore deltar.

Studiens konklusjon er klar: De aggressive eller fiendtlige pasientene var to og en halv gang mer utsatt for et nytt hjerteinfarkt enn pasientene som bedre taklet stresset.