Å temme menn

Positiv oppførsel har fått oppmerksomhet i sommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FØR HAN DRO på ferie fortalte kunnskapsminister Øystein Djupedal Dagbladets lesere hvordan han skal skape arbeidsro og disiplin i norsk skole. De som gjør noe bra skal få mer ros, og de som ikke oppfører seg så bra, skal få mye mindre kjeft. For å stimulere til god oppførsel skal det tas i bruk belønningskort som skal kunne veksles inn i goder som pizza-kveld, turer, kosetime osv. De som ikke oppfører seg bra, risikerer bortvisning eller time-out. Systemet, som bl.a. har vært prøvd i amerikanske fengsler, skal føre til et mer positivt samvær mellom elever og lærere.

I ANDRE AVISER har vi kunnet lese reportasjer om samliv, som er et yndet sommertema. Men i stedet for nye runder om sommerferien som årsak til kriser og skilsmisser, har oppmerksomheten dreid seg om det positive: Ekteskap som varer. Hva er hemmeligheten? Å fokusere på det positive og bruke tid på hverandre, har vi fått vite. Vise takknemlighet, interesse og overbærenhet. Ikke så mye nytt, kanskje, men verd å bli minnet om.

LANGT MER oppsiktsvekkende er amerikanske Amy Sutherlands artikkel i Dagsavisens «New York Times»-bilag sist lørdag om «Hvordan en kvinne fant lykke i å temme sin mann». Sutherland skulle skrive ei bok om trening av eksotiske dyr og tilbrakte dagevis på å se hvordan man fikk hyener til å gå i ring, pumaer til å gi labb og bavianer til å stå på rullebrett. Plutselig slo det henne at mange av de samme teknikkene måtte kunne brukes på hennes sta, rotete, glemsomme, snarsinte, treige og litt masete mann, Scott, som hun hadde vært gift med i 12 år. Hun la særlig vekt på teknikken til en delfintrener. Han kalte den «least reinforcement syndrome», LRS, det «minst forsterkende syndrom». Ideen er at enhver respons, positiv eller negativ, gir næring til en atferd. Hvis en atferd ikke fører til noen respons, vil den opphøre.

OVERFØRT PÅ oppdragelsen av hennes mann, begynte hun å belønne ham når han gjorde noe hun likte og ignorere det hun mislikte. Filosofien var at du får ikke en sjøløve til å balansere en ball på nesetippen ved å mase. Slik er det også med den amerikanske ektemann. For å gjøre en lengre historie kort: Scott ble et helt nytt og bedre menneske å være i hus med, og til slutt avslørte hun for ham hva hun hadde holdt på med, og hvilke teknikker hun hadde brukt.

SÅ VILLE det seg slik at hun i sin middelalder måtte begynne med tannregulering, noe hun mislikte sterkt og stadig jamret og klaget over. En morgen hun begynte på en ny veklage, merket hun at Scott bare så på henne uten å si noe. Motløs sluttet hun å klage og bare gikk. Da skjønte hun plutselig hva som skjedde, snudde seg mot Scott og spurte: «Gir du meg en LRS?» Stillhet. «Det er det du gjør, ikke sant?» Omsider smilte han. Han hadde begynt å trene henne, den amerikanske hustru.

PARALLELLEN til Djupedals belønningssystem er åpenbar. Kanskje mannetemmingen kan være en idé til et samlivskurs, familieminister Karita Bekkemellem?