Å være Jens

Jens Stoltenberg er den fødte politiker. Ikke at det er noe galt i det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALLE ER FØDT til å gjøre noe, sier Benedikte fra Mehavn i åpningsscenen av dokumentarfilmen «Oljeberget». Faren hennes var født til å bli fisker, men den lille jenta tror hun er født til å bli popstjerne eller TV-kjendis. Jens Stoltenberg er født til å bli statsminister; i hvert fall født inn i partiet som har levert statsministere på løpende bånd i hele etterkrigstida. Det synes aldri å ha vært spørsmål om hvis, men når kronprinsen skulle ta over tronen.

Men da han først ble kronet, endte det i et historisk valgnederlag i 2001. Stoltenberg hadde bare vært statsminister i halvannet år. Partiet lå med brukket rygg; ørnen hadde buklandet. Kunne Stoltenberg og partiet reise seg og ta av igjen, eller hadde han forspilt sin sjanse?

DET POLITISKE og personlige dramaet fristet regissør Aslaug Holm til å følge Jens Stoltenberg i to år fram til høstens stortingsvalg. Det kan hende Stoltenberg selv fristet. Han synes også født til å gå til filmen med en utstråling kamera elsker. Etter et helt liv i blitz-lyset, virker oppmerksomhet kanskje vel så naturlig som privatliv.

I reklamen heter det noe svulstig at filmen er en reise rundt om i vårt lille land, der Stoltenberg i møte med naturkreftene og hardbarkede, ukuelige folkesjeler, blir stilt ovenfor eksistensielle spørsmål som utfordrer ham både som politiker og menneske. Ikke akkurat ordene folk flest ville bruke om norsk politikk. Når debatten er over i «Tabloid», høres alltid en nordnorsk røst som full av forakt skjeller politikerne ut for å krangle og bare drive spill og spetakkel.

DERFOR VIL «Oljeberget» sjokkere mange SMS-tastere som tror politikerne ikke gjør annet enn å bli kjørt fra studio til studio og uttale seg om ting de ikke har peiling på, der de sitter trygt og livsfjernt nede i hovedstaden, med sine fete lønninger og mange frynsegoder. Hva vet pene Jens med et halvt sølvbestikk i kjeften om filetfabrikken i Mehavn?

Men det er ikke Skavlan-Jens som vakler motvinds gjennom snøføyka i nord. Når Stoltenberg blir hentet av ordføreren i stupmørket ytterst i havgapet, er han mer enn en flyreise unna TV-studioene, som de fleste kjenner ham fra. Dette er politikkens brød og smør. Før han valgnatta kunne åpne champagnen, har han drukket et utall kopper kaffe på lokale samfunnshus og i kantiner over hele landet. Han er sliten, av og til sur og grinete, motløs: Hvorfor driver vi egentlig med dette? må han spørre seg selv om og om igjen. Når pressen jakter, valgoppslutningen synker og Carl I. Hagen venter i neste debatt. Han kan virke fjern, distré. Han nynner. Men i møtet med mennesker finner han svaret på spørsmålet. De tenner og griper ham. Tilhørerne vet ikke om de skal be om autografen eller melde seg inn i partiet.

KLIPP FRA SAUEBONDEN som plukker beinrester etter bikkja som er tatt av ulv, til Stortinget og rødgrønn rovdyrpolitikk. Det er harde forhandlinger med Kristin Halvorsen og Hallgeir Langeland. Fire jerv, fem bjørn og tre ulv ligger i potten. Langeland er redd miljøbevegelsen vil beskylde SV for masseslakt. Elverums Sylvia Brustad er mer bekymret for sauebøndene, kanskje også stemmene deres. Slik blir politikken til. Det er ikke dristig og storslagent; det er små skritt som betyr mye for enkeltmennesker. Og sauer.

Det er lett å være tøff og radikal bak et skrivebord i Oslo, sier Jens Stoltenberg. Men når du reiser rundt og ser folk i øya, er virkeligheten mer nyansert. Derfor er Stoltenberg en kompromissfull mann med hang til å filosofere over livets store spørsmål: Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi hen? Hans grunnleggende syn på politikkens oppgave og lange linjer virker fjernt fra aksjonistene hos regjeringspartner SV.

BLE DET for mye fistel? spør Jens Stoltenberg bekymret etter en TV-debatt. Ja, plenty, hender det velgerne svarer og skrur av. Men det er lite fistel, spill og spetakkel i «Oljeberget». Når kameraene er slått av, er politikken og politikeren nesten slik velgerne skulle ønske. Og når du er født til å være Jens Stoltenberg, enser du ikke lenger at ett kamera fortsatt går.