TERROR-RETTSSAK: Aktor og statsadvokat Jan Glent har holdt innledningsforedrag, og spør nå ut en av de tiltalte Djibril Abdi Bashir. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
TERROR-RETTSSAK: Aktor og statsadvokat Jan Glent har holdt innledningsforedrag, og spør nå ut en av de tiltalte Djibril Abdi Bashir. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

«Å være med i IS betyr ikke at du har horn i panna og står på frontlinja og drikker blod»

Familefaren Djibril Abdi Bashir (30) fra Skien forklarte i retten hvorfor han dro til Syria og ble med i IS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

30-åringen er tiltalt for å ha vært med i og tjenestegjort for IS i Syria. Under sin frie forklaring fra tiltalebenken i Oslo tingrett i dag, nektet ikke 30-åringen for å ha vært med i IS, men hevdet at det ikke er ensbetydende med at han har vært kriger.

- Å være med i IS betyr ikke at du har horn i panna og står på frontlinja og drikker blod, sa han i retten.

Han fortalte at han dro til Syria i slutten av 2012.

- Avgjørelsen tok jeg da det var mediafokus rundt det som skjedde i Syria, sivilbefolkningen behandlet av presidenten i Syria. Bashar drepte sivile på grusomste vis.  Verdenssamfunnet ble påvirket, men ingenting ble gjort. Da tok jeg avgjøreslen, sa 30-åringen i retten.

Korrupte opprørsgrupper Han reiste ikke ned for å slutte seg til IS, en organisasjon som på det tidspunktet ikke var ordentlig etablert om en egen enhet.

- Det var mange opprørere på den tiden som kjempet mot Bashar al Assad. Det var mer kaotisk enn det som er blitt beskrevet. Mange forskjellige opprørsgrupper kan ha kontroll over forskjellige områder i samme by.

Beslutningen om å slutte seg til IS gjorde han i 2013. Han hevder at det til dels var i frustrasjon over andre, korrupte opprørsgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I begynnelsen av 2013 merket jeg at en del av opprørerne var veldig korrupte i måten de behandlet folk på, både sivile og det å holde avtaler. De satte opp checkpoints, kidnappet sivile og stjal. Det gjorde at jeg ikke hadde tillit til disse gruppene. Jeg så at IS var disiplinerte og veldig bra organisert. Det som var anderledes med IS, var at de hadde stor oppslutning hos befolkningen. De var veldig rettferdige mot folk. De ga gratis gass og olje, medisiner, de første på stedet når en bombe falt, sier han.

- Jeg tok da min egen beslutning da om å bli medlem av IS.
- Kjente ikke loven Han hevder han var ukjent med den relativt nye norske terrorlovgivningen, og ukjent med at IS ble klassifisert som en terroristorganisasjon.

- Det er begrenset med mediainformasjon og internett der nede. Det er hektisk og sivile som trenger hjelp. Om en organisasjon står på en terrorliste fra en dag til en annen er det ikke sikkert at vi får med oss, sier Bashir.

- Jeg var ikke opplyst om at det kom en paragraf 147d, eller hva FN gjør. Det kommer ikke en SMS-melding på mobil om den nye norske paragrafen. Det er umulig for meg å vite det, sier 30-åringen.

Mot slutten av 2013 bestemte han seg for å trekke seg ut av IS, hevder han.

- Jeg ville ikke være der lenger. Jeg spurte om tillatesle til å få dra, og det fikk jeg. Jeg reiste tilbake uten intensjon om å komme tilbake til Syria, sier han.

Skjønte at PST fulgte med Han havnet i politiets søkelys 21. januar i fjor da han, sammen med medtiltalte Valon Avdyli, søkte om nødpass i Istanbul for å komme seg tilbake til Norge.

- Jeg skjønte da jeg kom tilbake til gardermoen at PST fulgte med på meg. Jeg tenkte de ville kalle meg inn til avhør, men det skjedde aldri.

- Så ble jeg arrestert i mai, av Delta som sparket ned døra og skreik, sier han.

Han forsøkte i retten å gi innrtrykk av at han kun gikk ved våpen når det var nødvendig for sin egen sikkerhet.

- Inne i byer kontrollert av IS bar jeg ikke våpen, men når jeg reiste rundt var jeg bevæpnet. Jeg går ikke rundt med en blomst i hånda i en krigssone, sier 30-åringen.

Aktoratet har ingen tro på det bildet 30-åringen maler av seg selv som nødhjelpsarbeider, og trakk blant annet fram et bilde av seg selv bevæpnet med automatvåpen, som han sendte hjem til familien med beskjed om å vise det til datteren dersom han skulle dø martyrdøden.

- Ville det ikke være mer naturlig å sende hjem et bilde fra alt det nødhjelpsarbeidet du drev med da, spør statsadvokat Glent.

- Det er hektisk, og man har ikke alltid tid til å ta bilder, svarte 30-åringen.