Aaslands utfordring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den relativt nye statsråden for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, har mange utfordringer og ett soleklart fortrinn. Hun har til forskjell fra sin forgjenger, Øystein Djupedal, et avgrenset felt. Hun er satt til å bestyre en sektor som hittil har følt at den har drevet for vær og vind innenfor et overbelastet kunnskapsdepartement. At hun fredag la fram én stortingsmelding og varslet to nye er, om ikke annet, et bevis på at hun ser de oversette og at det skjer noe.

Den framlagte meldingen er en evaluering av Kvalitetsreformen som ble iverksatt i 2003. Målet med den var bedre kvalitet i høyere utdanning og i forskning. Problemet er at det ennå ikke er mulig å slå fast om det faktisk har skjedd. Men statsråden peker på at omlegging av gradsstrukturen har vært vellykket. Reformen har gitt studentene tettere oppfølging, og økte krav om oppmøte, innleveringer av oppgaver og eksamener. Men dette har i sin tur gått ut over forskningen, som er blitt mer oppstykket, fordi lærerkreftene får mer å gjøre med studentene.

Der ligger Aaslands største utfordring. Det berømte «hvileskjæret» i bevilgningene til universiteter og høyskoler i budsjettet for 2007 er ikke blitt rettet tilstrekkelig opp i budsjettet for 2008. Det innebærer at universitetene nå varsler at de må gjennomføre omfattende kutt i sine budsjetter. Og disse kuttene vil ramme undervisningstilbudet og oppfølgingen av studentene, ifølge Universitets- og høyskolerådet. Statsrådens og sektorens suksess avhenger av hvilket gjennomslag de sammen får hos de to som sitter med pengesekken, statsminister Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Aasland kjenner både dem og sektoren. Hun kan begges språk, både politikerens og forskerens, og forstår deres problemer. Hun er også i stand til å skille syting og politisk spill fra berettiget kritikk. Men hun vil i likhet med andre statsråder bli bedømt på sine resultater. Mer penger må på bordet.