- NY DEBATT: - Men vi har et ønske om å trekke allmennheten inn og få mer debatt om å rive eller ikke-rive. Så håper jeg at vi skal bruke tid på å få i gang en debatt om hva som er viktig når vi skal bygge et nytt regjeringskvartal, og hvem som mener hva om de forskjellige tingene, sier Rigmor Aasrud.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
- NY DEBATT: - Men vi har et ønske om å trekke allmennheten inn og få mer debatt om å rive eller ikke-rive. Så håper jeg at vi skal bruke tid på å få i gang en debatt om hva som er viktig når vi skal bygge et nytt regjeringskvartal, og hvem som mener hva om de forskjellige tingene, sier Rigmor Aasrud. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Aasrud vil ha ny debatt om regjeringskvartalet

- Vil trekke allmennheten inn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette året avgjøres Høyblokkas skjebne og regjeringskvartalets utseende. Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) vil ha ny debatt, men håper det ikke blir valgkampsak.

- Men vi har et ønske om å trekke allmennheten inn og få mer debatt om å rive eller ikke-rive, sier Aasrud.

- Så håper jeg at vi skal bruke tid på å få i gang en debatt om hva som er viktig når vi skal bygge et nytt regjeringskvartal, og hvem som mener hva om de forskjellige tingene.

Til sommeren er det gått to år siden bomben den 22. juli 2011 ødela store deler av regjeringskvartalet, drepte åtte mennesker, såret over 200 andre og sendte mer enn 1500 statsansatte ut til midlertidige kontorlokaler.

Høyblokka Ett av de store spørsmålene som engasjerer mange, er skjebnen til Høyblokka (1958), tegnet av Erling Viksjø, og Y-blokka (1970) med utsmykningen «Fiskerne» i betongveggen av kunstnerne Carl Nesjar og Pablo Picasso.

Fagmiljøene og kreftene som taler for bevaring av bygningene, peker på at Høyblokka har nasjonal symbolverdi på linje med Slottet og Stortinget. Bygningene representerer i tillegg modernismens gjennombrudd i det offentlige Norge, både kunstnerisk og arkitektonisk.

Samtidig har mange statsansatte som opplevde bombeangrepet, sterke negative psykologiske reaksjoner knyttet til tanken om å vende tilbake til bygningene.

- Jeg er helt sikker på at det er bygg som må rives fordi de er i såpass dårlig stand at det vil være mest hensiktsmessig. Så får vi se hvilke ideer og tanker de har som nå sitter og jobber med Høyblokka, og hvordan det vil være mest praktisk å bruke bygningen i tiden framover. Dette må igjen veies opp mot de antikvariske verdiene som ligger i bygget, sier Aasrud.

Uansett riving eller ikke, så sier fornyingsministeren at det mest realistiske anslaget er at det vil gå minst sju år, kanskje nærmere åtte til ti år, fra bomben smalt til de statsansatte kan gå tilbake til kontorene i regjeringskvartalet.

Bibliotek For øyeblikket er tre arkitektfirmaer i gang med faglige vurderinger til konseptvalgsutredning. De har jobbet med prosjektet siden august 2012 og har frist til juni 2013.

Utrederne skal levere behovsanalyse, mulighetsstudie og alternativanalyse. Det omfatter riving eller reparasjon av byggene Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4, bygging av nytt, fortetting og eventuelt utvidelse av området med innlemming av andre bygg i området. Det kan for eksempel omfatte bygget til Deichmanske bibliotek (1933), som er bygget i nyklassisistisk stil.

- Det er jo et flott bygg, og jeg skulle ønske vi kunne finne en måte å bruke det på i et nytt regjeringskvartal, sier Aasrud.

På forhånd er det bestemt at departementene fortsatt skal ligge samlet i området knyttet til dagens regjeringskvartal. I tillegg vil man at Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet skal flyttes hit fra andre områder i byen.

Debatt og valg Så snart arkitektkontorene har levert sine utredninger tidlig på sommeren, starter regjeringen arbeidet med å velge ett av konseptene.

- Et forslag bør kunne komme fra regjeringen i løpet av høsten. Men om det blir før eller etter valget, det tør jeg ikke si nå. Jeg håper at vi kan enes om et regjeringskvartal som skal bygges, og at ikke det blir den store politiske debatten. Jeg tenker ikke valg oppe i dette. Når prosjektet er modent, så skal vi ta et standpunkt, sier Aasrud.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud sier de økonomiske anslagene er vanskelige, men står fortsatt ved tallene som er presentert tidligere. Erfaringstall viser at det vil koste landet mellom 5 og 10 milliarder kroner.

(NTB)


MONUMENT: Til sommeren er det gått to år siden bomben den 22. juli 2011 ødela store deler av regjeringskvartalet, drepte åtte mennesker, såret over 200 andre og sendte mer enn 1500 statsansatte ut til midlertidige kontorlokaler. Ett av de store spørsmålene som engasjerer mange, er skjebnen til Høyblokka (1958), tegnet av Erling Viksjø, og Y-blokka (1970) med utsmykningen «Fiskerne» i betongveggen av kunstnerne Carl Nesjar og Pablo Picasso. Foto: Jacques Hvistendahl
MONUMENT: Til sommeren er det gått to år siden bomben den 22. juli 2011 ødela store deler av regjeringskvartalet, drepte åtte mennesker, såret over 200 andre og sendte mer enn 1500 statsansatte ut til midlertidige kontorlokaler. Ett av de store spørsmålene som engasjerer mange, er skjebnen til Høyblokka (1958), tegnet av Erling Viksjø, og Y-blokka (1970) med utsmykningen «Fiskerne» i betongveggen av kunstnerne Carl Nesjar og Pablo Picasso. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer