Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Abid om tårene: - Den endelige aksepten

Abid Raja vokste opp med fattigdom og vold. Han var mot full ytringsfrihet og likestilling til langt oppi 20-åra. Nå er han kulturminister mot alle odds.

TABBE: Kulturminister, Abid Raja, forklarer hva som egentlig skjedde på slottsplassen 24. januar. Foto: Frank Karlsen/NTB Scanpix/AP. Redigering: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Da Trine Skei Grande kom til at kulturpolitikken handler om Venstres sjel, klarte ikke Abid Raja mer.

Tårene kom. Abid Raja gråt. Trine Skei Grande begynte å gråte. Og pressen kjente også at dette ikke var en helt vanlig nøkkeloverrekkelse.

Abid Raja kom inn i offentligheten på slutten av 90-tallet som en iherdig og tidvis aggressiv debattant på vegne av et konservativt muslimsk trossamfunn. Han var nå blitt kulturminister i Norge.

Han som var mot full ytringsfrihet og likestilling, og det som kalles norske verdier, skal nå være fanebæreren.

Hvem hadde trodd?

RØRENDE: Trine Skei Grande fikk Abid Raja til å presse fram tårer, da hun ga ham nøklene til statsrådskontoret i Kulturdepartementet fredag ettermiddag. Vis mer

Mot ytringsfrihet

- Det å bli statsråd i en norsk regjering, det var den endelige aksepten. Det å sitte ved Kongens bord og styre landet - det er ingen stasjon etter det, sier Abid Raja.

- Du er god nok nå?

- Erna har akseptert meg. Jeg skal være med å styre likestillingspolitikken i Norge! Jeg som kommer fra et konservativt, strengt religiøst hjem der jeg ble oppdratt til at man ikke en gang skal se på jenter.

- Homofili var - og er - ikke bare noe de mener bør være forbudt. Men noe som skal straffes. Hadde det vært i et muslimsk land, skulle de blitt pisket eller dømt til døden. Jeg var ikke for full ytringsfrihet før langt ute i jusstudiene, sier Raja.

Derfor ble det også så sterkt da han fikk nøklene til å styre norsk kultur- og likestillingspolitikk. Og Trine sto der med regnbueflagget.

- Det var ikke bare den endelige aksepten, men også en erkjennelse av hvor jeg kommer fra. Den mentale reisen jeg har gjennomført, sier Abid Raja.

Madrassen

SUPERMANN: Abid Raja skulle bli supermann når han ble stor. For mange ble han nettopp det - advokat, stortingsrepresentant og statsråd. - Jeg er veldig bevisst på at jeg er et forbilde, sier Raja. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
SUPERMANN: Abid Raja skulle bli supermann når han ble stor. For mange ble han nettopp det - advokat, stortingsrepresentant og statsråd. - Jeg er veldig bevisst på at jeg er et forbilde, sier Raja. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Abid Raja skulle bli supermann da han som guttunge fløy med høyrearmen til værs fra Sagene skole, over Beierbrua og opp til Iladalen. Hjem til den 60 kvadratmeter store leiligheten han delte med mor, far og tre søsken i Søren Jaabæks gate. Søren Jaabæk som fortsatt er den som har sittet lengst på Stortinget og var med å stifte Venstre.

Lite visste Abid Raja om Søren Jaabæk og Venstre da han hver kveld måtte opp på loftet for å hente madrassen og re opp sengen i stua. Hver morgen den samme turen opp igjen med madrassen.

- Jeg sov på madrass i stua fra slutten av barneskolen og gjennom hele ungdomstiden. Jeg kan huske at jeg sov i seng også, altså, forteller Raja, som nekter å si at han vokste opp i fattigdom, men strekker seg til «relativ fattigdom».

- Vi var ikke fattige. Vi hadde tak over hodet, klær, det var mat på bordet. Jeg synes fattig er et vanskelig ord å bruke. Jeg er ikke utakknemlig. Det er barn i verden som vokser opp i virkelig fattigdom, sier Raja, som selv fikk føle det på kroppen da familien dro på oppvekstens eneste ferie til Pakistan.

- Norske barn er vokst opp med at de skal tenke på de fattige barna i Afrika. Jeg tenkte på de virkelig fattige kusinene og fetterne mine i Pakistan - som jeg hadde møtt. Faren min var den som var utsendt fra slekta og hadde et stort ansvar, forteller Raja.

Jobbet på spikerfabrikk

Faren jobbet og slet. Vaskejobber på kveldene og i helgene i tillegg til jobben på spikerfabrikken. Abid hadde sommerjobb lenge før han var 13 med å jobbe på spikerfabrikken, «ingen brydde seg om det». Feste muttere på skruer, bøtte etter bøtte. Faren fikk betalt på akkord, mens hendene til Abid var fulle av blemmer.

Vaske gjorde han også. Han har ikke tall på hvor mange fredagskvelder i ungdomstiden han tilbragte med å støvsuge kontorene over Texaco-stasjonen nederst i Bogstadveien.

Pengene så aldri Abid noe til, men hvor ble de av? De ble sendt hjem der de fikk større nytte enn nye joggesko og kulturelle opplevelser for Abid og søsknene.

- For å si det sånn, i en familie med mangel på penger prates det mye om penger. Jeg forsto hvorfor det ble sendt penger, det gikk til fetterne og kusinene våre som ikke en gang hadde nok mat på bordet.

Virkelighetsflukten

Hjemme var det én bok, Koranen. Redningen ble Deichmann på Sandakersenteret. Abid syklet over Akerselva og til bibliotekaren som åpnet en ny verden for ham. Aldri hadde noen spurt Abid Raja om hva han mente om noen ting, i hvert fall ikke ei bok. Nå måtte han gi sin vurdering til bibliotekaren.

Han ble sendt hjem med «Heksene» og kunne lese om Matilda, som ikke bare var smartere enn alle, men hadde magiske krefter.

- Jeg drømte meg inn i de bøkene. De bøkene ble en verden der jeg kunne gjemme meg. Jeg kunne flykte fra den virkelige smerten, volden fra faren min. Jeg kom inn i et annet univers og jeg tror det er hovedårsaken til at jeg ikke havnet utenfor samfunnet, at jeg ikke er sosialklient eller kriminell i dag, at jeg kom meg gjennom barndommen og ungdomstiden, sier Raja, som understreker at han er «vel forlikt» med foreldrene.

FORNØYD: Abid Raja deler gleden som ny kulturminister med familien. Vis mer

Aldri teater

Barndommens største kulturopplevelse kom da han som 10-åring sammen med de andre skolepatruljene i Oslo fikk gå på kino for å se «Ronja Røverdatter». Abid klarer ikke å sitte stille når han forklarer det magiske som skjer når lyset blir slått av og filmen begynner.

- Jeg husker det var så enormt svært lerret, utrolig mange barn og mye støy. Men med en gang filmen startet ble det helt stille. Jeg var helt ferdig. Whoa, hva skjer nå, liksom?

- Du visste ikke hva kino var?

- Jeg hadde ikke fått det med meg. Aldri vært på kino i hele mitt liv. Men selv med gratisbilletter fikk jeg i utgangspunktet ikke lov til å dra, foreldrene mine følte de mistet kontrollen. En lærer tok ansvar og overtalte dem.

- Var du på teater, da?

- Jeg var ikke på teater før jeg var godt voksen.

Det blir også det viktigste for Abid Raja som kulturminister, med en melding han skal lage sammen med kunnskapsminister Trine Skei Grande om barne- og ungdomskultur. Der etterlyser også Raja større mangfold blant dem som produserer uttrykkene vi alle har glede av.

- Vi har ikke så stort mangfold blant kulturtilbyderne. Jeg noterer meg - med min egen bakgrunn - at kulturen ikke er for alle. Jeg skal ikke komme med noen programerklæring, men jeg har klare tanker i hodet om hva jeg skal jobbe med.

Takknemlig for Norge

Noe av det første Abid Raja sa da han ble kulturminister var at han ikke tror majoritetsbefolkningen forstår hvor takknemlig minoritetsbefolkningen er for Norge. Han som er født her føler også på den takknemligheten.

- Jeg kunne vært en av fetterne mine i Pakistan. Jeg er takknemlig for at faren min dro til Norge. Jeg er takknemlig for at han fikk komme og bli. Så ble jeg født i Norge med de mulighetene det ga, sier Abid.

Flere ganger i uka gjennom hele oppveksten gikk Abid Raja fra Iladalen, over Foss og ned Grünerløkka til moskeen for å lære om Koranen. Hver gang gikk han forbi Foss videregående skole med ungdommene som gikk på kafé og sto i røde russedresser og var alt det Abid drømte om å bli.

- Da jeg fortalte rådgiveren på ungdomsskolen at jeg ville begynne på Foss, sa hun at det ville bli altfor vanskelig. Det er allmennfag og studiespesialisering, som ikke passet for meg.

- Hva sa du da?

- Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde gode karakterer, bare M-er og én G. Jeg kom jo inn på karakterene, på en topp fem-skole i Oslo.

- Var det rasisme?

- Jeg ble advart mot at jusstudiene også ville bli altfor vanskelige for meg, men jeg har aldri tolket det som rasisme. Jeg ser på det som dårlige velmente råd. Det var nok et genuint ønske om å hjelpe meg i riktig retning da hun anbefalte meg «glem drømmen om å bli advokat». Men så tenkte jeg på spikerfabrikken og tenkte «ikke faen».

De neste årene skulle bli de vanskeligste for Abid Raja. Han havnet i barnevernet på grunn av volden i hjemmet og sluttet en periode på Foss. Til NRK Dagsrevyen fortalte han før jul at det bare var flaks at han ikke endte opp som drapsmann.

Abid Raja ble i stedet jusstudent og en høylytt forsvarer i den offentlige debatten av konservative muslimske ideer.

Hva du kan bli

Men sakte endret det seg. Han takker professor Eivind Smith for at han snudde i synet på ytringsfriheten, der han nå er en absolutt forsvarer.

- Eivind Smith sa at det ikke er gud eller guder som trenger beskyttelse. Det er menneskene. Jeg husker at jeg etter samtalene med ham reflekterte og kom fram til at jeg hadde tatt feil. Jeg endret oppfatning totalt, sier Raja.

SVARTE BILER: Abid Rajas første oppdrag som kulturminister var lørdag kveld da han overrakte blomster til Halvdan Sivertsen på jubileumskonserten hans i Spektrum. Dagbladet møtte ham på Ekeberg søndag formiddag. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
SVARTE BILER: Abid Rajas første oppdrag som kulturminister var lørdag kveld da han overrakte blomster til Halvdan Sivertsen på jubileumskonserten hans i Spektrum. Dagbladet møtte ham på Ekeberg søndag formiddag. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

På slutten av jusstudiene tok Raja en sjans. Én student ved Universitetet i Oslo - på alle fakulteter - blir hvert år plukket ut til et gratisår på Wadham College i Oxford.

Aldri før hadde de sendt en med minoritetsbakgrunn, men Abid søkte.

Legendariske Alf Bøe (1927-2010) ledet komiteen og tok ham til side. Det var motstand mot at Abid Raja skulle få stipendet, men Bøe fortalte at han hadde skåret gjennom for å få sendt 28 år gamle Abid til Oxford.

- Vet du hvorfor jeg gir deg dette stipendet, spurte han meg. Det er ikke for hva du er nå eller har fått til på studiet. Det er ikke derfor. Det er fordi jeg ser hva du kan bli. Han sa det til meg, den gamle mannen. Du får dette stipendet fordi jeg ser hva du kommer til å bli.