Da Trine Skei Grande kom til at kulturpolitikken handler om Venstres sjel, klarte ikke Abid Raja mer.

Tårene kom. Abid Raja gråt. Trine Skei Grande begynte å gråte. Og pressen kjente også at dette ikke var en helt vanlig nøkkeloverrekkelse.

Abid Raja kom inn i offentligheten på slutten av 90-tallet som en iherdig og tidvis aggressiv debattant på vegne av et konservativt muslimsk trossamfunn. Han var nå blitt kulturminister i Norge.

Han som var mot full ytringsfrihet og likestilling, og det som kalles norske verdier, skal nå være fanebæreren.

Hvem hadde trodd?

Mot ytringsfrihet

- Det å bli statsråd i en norsk regjering, det var den endelige aksepten. Det å sitte ved Kongens bord og styre landet - det er ingen stasjon etter det, sier Abid Raja.

- Du er god nok nå?

- Erna har akseptert meg. Jeg skal være med å styre likestillingspolitikken i Norge! Jeg som kommer fra et konservativt, strengt religiøst hjem der jeg ble oppdratt til at man ikke en gang skal se på jenter.

- Homofili var - og er - ikke bare noe de mener bør være forbudt. Men noe som skal straffes. Hadde det vært i et muslimsk land, skulle de blitt pisket eller dømt til døden. Jeg var ikke for full ytringsfrihet før langt ute i jusstudiene, sier Raja.