Abort og sortering

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frykten for sorteringssamfunnet har gitt abortmotstandere nye argumenter i en gammel debatt. Den selvrettferdige påstanden fra ulike hold er at tilhengere av selvbestemt abort ikke har skjønt at ny teknologi vil føre til sortering av fostre. I et debattinnlegg her i avisa fredag hevder Cecilie Willoch at Dagbladet ikke har tatt inn over seg at verden forandrer seg når vi fastholder at det er kvinnen selv og ikke en nemnd som må ta avgjørelsen.

Forsøket på å gjøre abort til et spørsmål om sorteringssamfunnet, er en grov tilsnikelse. Ved hjelp av ladete begreper og hypotetiske problemstillinger framstilles kvinner som ute av stand til å ta moralske valg. Willoch legger ikke engang skjul på sin skepsis til kvinners selvstendige vurderingsevne: La oss tenke tanken fullt ut - at en kvinne ikke nødvendigvis er slik laget at det hun gjør er godt og riktig i kraft av at det er hun som gjør det.

Willochs frykt for at kvinner vil skape et sorteringssamfunn, hvis de ikke blir satt under offentlig kontroll, har ingen rot i virkeligheten. Nesten ingen av abortene som i dag utføres mellom 12. og 16. uke etter godkjenning av nemnder, skjer på grunn av medisinske årsaker. Så å si alle som ber om det, får dessuten utført abort på medisinsk indikasjon. I vårt naboland Sverige, hvor det har vært selvbestemt abort til 18. uke siden 1970-tallet, har antall seinaborter vært på et like konstant lavt nivå som i Norge. Forskjellen er at norske kvinner blir umyndiggjort gjennom et ydmykende nemndsystem. Belastningen blir ikke mindre av at Willoch og andre setter seg til doms over et vanskelig personlig valg.

Misbruket av det odiøse ordet sorteringssamfunn i abortdebatten er uttrykk for en framtidsfrykt og moralisme Dagbladet ikke deler. Det er heller ikke basert på fakta. I motsetning til Willoch mener vi at kvinner selv er bedre i stand til å bestemme over egne liv og helse enn vilkårlige offentlige nemnder. Hvordan samfunnet legger forholdene til rette for de barn som fødes, er en annen debatt.