Abort på russisk

Natasja (16) skriker i smerte. Hun tar abort i 26. uke. På russiske klinikker gjøres slike inngrep helt opp mot terminen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet):

Mens vi i Norge diskuterer å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 16 uker, er det en helt annen virkelighet i vårt naboland Russland.

Der er det i praksis ingen øvre grense for når du kan ta abort. Barn fødes bare for å bli lagt til side og dø.

Dette avsløres i en ny norsk dokumentarfilm. Filmselskapet Faction Film AS i Trondheim har greid å komme på innsida av helt legale russiske abortklinikker. De har fulgt leger og pasienter over tid, og de har filmet hele virksomheten ved senteret.

-  Vi har fått filme absolutt alt som skjer i disse klinikkene. Materialet er så sterkt at det er umulig å vise alt som skjer på TV, forteller produsent Dag Hoel til Dagbladet.

Dokumentarfilmen «Killing girls» (Jenter som dreper) er på langt nær ferdig, men Dagbladet har fått se en seks minutter lang pilot, som brukes i arbeidet med å selge filmen i det internasjonale tv-markedet.

ABORTLEGEN: -  Jeg elsker denne jobben, sier legen Irina i filmen. Hun har vært ansatt ved abortklinikken i 23 år.

-  Jeg liker denne jobben veldig godt, men det er ofte store babyer, født nesten helt på termin. Når du ser slike kvinner, eller hjelper dem til å føde et barn, så gjør det veldig vondt. Det gjør fysisk og psykisk vondt å drepe slike barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 PÅ INNSIDA:  Faction Film har fått komme på innsida og filme alt som foregår på russiske abortklinikker. Det er sterke bilder. Den russiske legen Irina sier selv at de foretar «legaliserte drap» på de russiske abortklinikkene, men hun mener det kan være et mindre onde sammenliknet med hva mange av disse barna blir møtt med hvis de får leve. Foto: Faction Film
PÅ INNSIDA: Faction Film har fått komme på innsida og filme alt som foregår på russiske abortklinikker. Det er sterke bilder. Den russiske legen Irina sier selv at de foretar «legaliserte drap» på de russiske abortklinikkene, men hun mener det kan være et mindre onde sammenliknet med hva mange av disse barna blir møtt med hvis de får leve. Foto: Faction Film Vis mer

Den unge jenta Natashja tar abort i 26. uke. Filmteamet er med på aborten. Hun skriker i voldsom smerte. Etterpå står hun ved sykesenga og forteller om det som skjedde.

-  Det var forferdelig vondt ... og så ble smerten større og større. Selvsagt, når jeg fødte et barn og så på det, og de fortalte meg at det var ei jente, så syntes jeg på en måte synd på det ... Det var allerede en baby. Seinere sjekket jeg journalen. Hun var 23 cm lang og veide 500 gram. Hun var sånn ei stor jente. Et ordentlig barn allerede ...

UNGE JENTER: Ifølge overlegen ved abortklinikken tar hele 80 prosent av alle russiske kvinner abort. Enkelte kan ha opptil ti inngrep.

-  De er for det meste unge jenter mellom 14 og 16 år. Kontoret for familieplanlegging legger ikke bare planer for et barns fødsel, men også for hvordan man kan bli kvitt det.

Doktor Irina sier rett ut at det de driver med er «legalisert drap», men hun finner også argumenter for landets liberale abortpraksis.

-  Det er mennesker som bare ikke er klare til bli mor. En baby er nødt til å bli født i kjærlighet. På den måten blir det en mening med svangerskapet. Når du tenker på forlatte barn, avviste barn, barn som er solgt, barn som ikke er elsket og som blir ydmyket på alle mulige måter. Kanskje det virkelig er et mindre onde når en kvinne avslutter et svangerskap. Selv på et så seint stadium, sier doktor Irina.

2. november i fjor skriver hun i dagboka si: «Kom akkurat hjem etter å ha jobbet i hele natt ... forferdelig sliten ... jeg ville skrive noen få ord. Vi hadde ei tøff natt ... 12 aborter. Alle fra 22 uker og oppover i svangerskapet. Alle kvinnene er jenter fra 14 års alder. Hendene mine er fortsatt vonde. Babyene var så store, særlig ei jente, hun var 30 uker og 1,5 kilo. Til og med vår gamle sykesøster gråt når jeg trakk babyen ut ... »

OVERLEVER: Dokumentarfilmen viser også intervju med 15 år gamle Valentina. På spørsmål om hvorfor hun tar abort, svarer hun at kjæresten ikke var klar for å bli far.

-  Det er det at han er 17 nå, og jeg er 15. Jeg ville ikke bli en god mor. Hvordan kan jeg bli mor nå? Hvis jeg bare hadde penger eller hvis faren kunne ha tatt seg av barnet. På denne måten gir det ingen mening, sier Valentina.

Seinere skifter hun mening i siste liten. Hun bestemmer seg for å beholde barnet.

NY UNDERKLASSE: Filmprodusent Dag Hoel i produksjonsselskapet Faction Film sier at denne filmen handler om mye mer enn abortinngrep. Han forteller at det disse jentene får i offentlig støtte, ikke rekker til mer enn en og en halv pakke bleier.

Den rystende filmen fra russiske abortklinikker inngår i en trilogi om unge mennesker i dagens Russland.

-  Vi prøver å vise bakgrunnen for det som skjer. Det vokser fram en ny klasse av fattige, ydmykede mennesker i dagens Russland, sier Dag Hoel.

-  Vi er ikke antiabort-aksjonister, men mener vi må si ifra når vi finner ut at man i Russland tar livet av nesten fullbårne fostre. Vi kan ikke unnlate å formidle sannheten om en praksis som er uhyggelig kynisk, sier filmprodusent Dag Hoel.

TRE FILMER: Dokumentartrilogien viser ansiktet til Russlands nye generasjon. De som vokste opp etter sammenbruddet i Sovjetunionen.

-  Kommunismens tapte sak er erstattet med et vestlig konsumideal. Ble livet lettere da kommunismen forsvant? spør Hoel.

Den første filmen skildrer livet til unge kriminelle. Den foregår til dels inne i et ungdomsfengsel, og til dels er det en kjærlighetshistorie mellom en morder og en ung kvinne.

Abortfilmen blir nummer to i trilogien, mens den tredje filmen handler om anstrengelsene unge jenter må gjennom for å bli primaballerina. I balletten er det bare plass for skjønnhet, og skjønnheten har en pris.

-  Russland har millioner av tapere. Vi møter ofrene for et samfunn som i sjokkerende grad aksepterer ydmykelse av mennesker. Vi vil vise hvordan livet ser ut med deres øyne, og lar deres stemmer slippe til, sier Dag Hoel.

Det gjenstår ennå mye arbeid med filmene, men de kan være ferdige i løpet av året.

Det er for tidlig å si om filmene noen gang kommer på norsk tv.

- En annen virkelighet

Nils H. Eriksson har foretatt mange abortinngrep i Norge. Han er rystet over forholdene i de russiske abortklinikkene.

TRONDHEIM (Dagbladet): - Det kan virke som de dreper levedyktige barn, og det er selvfølgelig helt uakseptabelt i Norge, sier Eriksson.

Han er overlege ved Seksjon for generell gynekologi på St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Det er tragisk at de fortsatt har det sånn i Russland; tragisk for barna og ikke minst for kvinnene, sier Eriksson.

I Norge er et foster levedyktig fra 24.- 25. uke. Det er flere eksempel på at det har gått bra med foster på bare 500 gram.

- Men da kreves det en betydelig medisinsk innsats, og de har sikkert en helt annen nedre overlevelsesgrense i Russland. Vi skal ikke bli fordømmende, for det er tross alt bare noen tiår siden vi heller ikke i Norge kunne berge foster før 27.- 28. uke.

Filmen viser at det ofte er unge jenter i 14- 16-årsalderen som tar abort i Russland. I Norge er det bare et fåtall som tar abort i denne aldersgruppa.

- Både seksualundervisningen, prevensjonstiltakene og abortlovgivningen er veldig bra i Norge. Derfor har vi få tenåringsaborter og få seinaborter.

- Her går debatten på om retten til selvbestemt abort skal utvides fra 12. til 16. uke?

- Spørsmålet har liten praktisk betydning. En utvidelse vil ikke føre til flere aborter, bare en større likhet over hele landet. Jeg mener det er en bra og rettferdig måte å skape likhet på, sier seksjonsoverlege Nils H. Eriksson.

ABORT: - Det var et ordentlig barn allerede, sier 16 år gamle Natasja om fosteret hun aborterte i 26. uke. Foto: Faction Film
OVERLEGE: <P />Nils H. Eriksson.