Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Abortgrensen bør gå ved 16.- 18. uke

Det mener overlege på Ullevål, Bjørn Busund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvorfor har dagens abortgrense blitt satt til 12. uke?

-  Da politikerne gikk inn for dette i 1977 var det viktigste å få gjennom prinsippet om selvbestemt abort. Samtidig var det sterke medisinske grunner til å sette grensen ved 12. uke, fordi abort etter dette førte til store medisinske komplikasjoner.


Hva er grunnen til at noen venter med å ta abort etter dette? 

-  Noen kvinner vet ikke at de er gravide, det kan skyldes uregelmessig menstruasjon eller blødningsforstyrrelser. Andre har opplevd store forandringer i sin livssituasjon, for eksempel et samlivsbrudd. Halvparten av dem som oppsøker nemnda har vært gravide i mer enn 16 uker, og blant disse er misdannelser ved fosteret som regel årsaken til at de ønsker abort.

Hvorfor vil du utvide abortgrensen?

-  Jeg ønsker å utvide grensen til 16. eller kanskje 18. uke. Det er ingen grunn til å tro at dette vil føre til flere aborter. I Sverige er grensen for selvbestemt abort satt til 18. uke, og de har like mange aborter som oss. Samtidig er det slik at jo seinere grensen settes, desto flere kvinner vil søke om abort på grunn av misdannelser ved fosteret. I slike tilfeller synes jeg kvinnene bør få en form for obligatorisk rådgivning av fagfolk. De skal få vite hva som er medisinsk mulig og hva som er konsekvensene av å føde barnet. For å fange opp disse kvinnene, bør grensen gå ved 16.-18. uke. Grunnen til at vi bør ha en grense i det hele tatt er prinsippet om økende rettsvern for fosteret jo eldre det blir. På et tidspunkt vil fosteret være levedyktig og da vil nok alle være enige om at abort er etisk uforsvarlig.

Hvorfor bør abortnemndene fjernes?

-  Abortnemndene har eksistert siden 1964, og jeg tror tanken var at valget om abort blir mer moralsk riktig hvis samfunnet, gjennom en nemnd, foretar valget for kvinnen. Men abortnemndene er et onde i seg selv. Det er kvinnene selv som best kan avgjøre om svangerskapet bør avbrytes eller ikke. Før 16. uke er kvinnens livssituasjonen som regel årsaken til at hun ønsker abort, og på dette området er hun selv ekspert.

Hvordan opplever kvinnene å møte i nemnda?

-  Det varierer veldig, for noen vil det oppleves som nedverdigende. Jeg er overbevist om at alle føler det belastende å framstille livet sitt på en slik måte at de får et «ja» fra nemnda. Man må utlevere til dels intime detaljer til fremmede mennesker. Jeg tror de fleste mennesker ville ha opplevd dette som ydmykende, men det er den eneste måten disse kvinnene kan få innvilget abort.

Hvordan går abortnemnda fram?

-  Hos oss får de aller fleste tilbud om samtale med en av våre sosionomer. På bakgrunn av denne samtalen lager sosionomen en sosialrapport. Vår oppgave er å verifisere det som står i rapporten, og å finne ut om dette virkelig er noe kvinnen vil og at det er hennes valg. Til slutt må vi vurdere om det er grunn til å innvilge søknaden.

Hvordan er det å sitte i abortnemnda?

-  Det er en del av jobben min, men føles ikke særlig attraktivt. Jeg synes det er krevende når vi må avslå en søknad som fører til alvorlige kriser for de kvinnene det gjelder. Man må utøve vervet med så mye profesjonalitet som mulig.

Vil ny abortgrense føre oss nærmere sorteringssamfunnet?

-  Nei. De aller fleste misdannelser hos fostre oppdages først etter 16. uke. Og de som oppdager misdannelser før dette, får allerede i dag innvilget abort. Å flytte abortgrensen til uke 16. vil derfor ikke øke omfanget av denne typen aborter.

Hva synes du om dagens abortdebatt?

-  Den er frustrerende. Etter snart 30 år med selvbestemt abort skulle jeg ønske vi slapp gufset av alle som vil diskutere dette på nytt. Det vi trenger å diskutere er hvor grensen bør gå og hvilke tiltak vi kan sette i gang for å forhindre uønskede svangerskap.

KREVENDE: - Det er en del av jobben min, men føles ikke særlig attraktivt, sier Bjørn Busund om å sitte i abortnemnda ved Ullevål universitetssykehus.