Abortpraksis ved Rikshospitalet var lovstridig

Politiet mener Rikshospitalet brøt taushetsplikten da de utleverte navnelister til Østre gravlund sammen med aborterte fostre i perioden 1972 til 1997.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etterforskningen er nå avsluttet og saken blir henlagt, selv om det er alvorlig at offentlige organer bryter lovbestemt taushetsplikt.

- Politiet mener at Rikshospitalet har brutt reglene om taushetsplikt i sykehusloven og i forvaltningsloven, men har besluttet å henlegge saken, opplyser politiadjutant Arne Donald Andersen ved Oslo politidistrikt til NRK.

Pågikk i 25 år

I 25 år leverte Rikshospitalet jevnlig lister over aborterende mødre til Østre gravlund i Oslo. Navnelistene ble sendt tre ganger årlig sammen med samlekasser med fostre som ble gravlagt i barneminnelunden.

Kvinnene fikk aldri vite at navnene deres ble sendt til kirken, men i fjor ble praksisen avdekket.

Statsadvokaten beordret full politietterforskning. Lege Preben Aavitsland kalte saken en skandale og anmeldte den til politiet.

Innrømmer skyld

Informasjonssjef ved Rikshospitalet Anne-Brit Bøe vedgår overfor NRK at sykehuset har begått brudd på den lovpålagte taushetsplikten.

- Vi har ikke bestridt vår skyld i at vi behandlet folk på en måte som ble gjort i beste hensikt. Vi har tatt til etterretning at det ikke er i tråd med det som er retningslinjene i dag og har lagt om våre rutiner på det, sier Bøe.

Må undertegne

Kvinner som tar abort eller aborterer ufrivillig etter 12. uke, må nå undertegne et brev som gir Rikshospitalet fullmakt til å sørge for fosteret eller barnets gravferd. I notatet står det at barnet legges i egen kiste og gravlegges uten seremoni i en barneminnelund. Kvinnene blir orientert om at navnelistene følger med til gravlunden. De som ikke vil ha navnet sitt på abortlisten, kan velge å bli identifisert med et nummer.

(NTB)