Absolutt sentrum

Bondevik er igjen i det absolutte sentrum av norsk politikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAGBLADET TROR

vi ikke på mirakler. Men dersom noen for sju år siden hadde spådd at Kjell Magne Bondevik i dag hadde vært statsminister i en lengre periode enn Kåre Willoch, og var i god stim til å bli den lengst sittende statsminister etter Gerhardsen og Gro i etterkrigstida, ville jeg ment at det forutsatte et mirakel. En politiker fra et parti med rundt pluss minus åtte prosent oppslutning skal normalt ikke kunne innta en slik posisjon på adelskalenderen. Vi har jo demokrati i dette landet! Men Bondevik har altså greid det. Det har gått i berg-og-dal-bane, både med han personlig, med regjeringene han har ledet og ikke minst for partiet. Men mannen han stend selv om merket det stupa. 32 år som stortingsrepresentant gjør ham dessuten til den nålevende, aktive politikeren med lengst erfaring fra Stortinget. Det, ved siden av et langt liv som fotballentusiast, har gjort ham i stand til å utnytte det engelske fotballprinsippet: «If not in possession (of the ball, the power, whatever...), get in position».

OG NÅ

, etter budsjettforliket mellom regjeringen og Ap, sitter han tryggere enn på lenge. Mens han og KrF de siste to åra har levd i en venstrefløytilværelse i den Høyre-dominerte regjeringen han leder, har han nå fått plassert Jens Stoltenberg på venstre flanke. Dermed har han gjenerobret makten internt i regjeringen, ved å flytte tyngdepunktet fra Høyre til seg selv. Bondevik er igjen i det absolutte sentrum av norsk politikk, hvor han hører hjemme og passer til betegnelser som «brubygger», «midtbanespiller» og «administrator av det muliges kunst». At han sitter så trygt og har overlevd så lenge, er et symptom på tilstanden i norsk politikk og en illustrasjon på at Bondevik er en slags politisk syntese.

BONDEVIK

er faktisk det faste punktet som norsk politikk dreier rundt. Han er spissen på snurrebassen. Han er verken markedsliberalist eller sosialist. Han er verken urban eller rural. Han er verken elitistisk eller folkelig. Hans presterolle viker for hans fotballgalskap i folks øyne, hvilket er en fordel for ham som politiker. Partiet er mer religiøst enn det norske folk, men i Bondeviks skikkelse så lite påtrengende at det bare føles som noe kontinentalt kristeligdemokratisk. Altså er han for konturløs til å bli en populist og folkeforfører. Hans bedrift består i å baute skuta fram gjennom stormfullt farvann, hvor Carl I. Hagen er Skylla og Jens Stoltenberg Kharybdis. Han befinner seg i skjæringspunktet for de fleste frådende ideologier og hensyn. Alle vedtak går gjennom ham.

FØRST OG FREMST

er Bondeviks seiglivede regimer et symptom på at vi ikke har godt synlige, konkurrerende politiske alternativer. Det vil si: hans regjeringskolleger fra Høyre har gjort alt for å vise fram forskjellene på Høyre og Ap. Vi har faktisk ikke sett så klare politisk-ideologiske forskjeller på mange år som nå under Bondevik II. Men Stortinget er slik sammensatt at kampen mellom disse ideologiene, og muligheten for at en av dem makter å danne regjering med stabilt styringsgrunnlag, må utsettes til valget i 2005. Fram til den tid står Bondevik ved roret og bestemmer kursen og tempoet.

TROLIG

ligger noe av dette resonnementet bak Bondeviks egen uttalelse om at det historiske budsjettforliket kan bli mer enn en fotnote i historiebøkene. Kanskje vil historikerne om et par tiår kalle åra 1997- 2005 for «sentrums-perioden i norsk politikk».

Med budsjettforliket har Bondevik tatt sjefsgrepet innad i regjeringen. Vi vil trolig se det når han til vinteren eller våren gjør ommøbleringer. Dernest er det mye som tyder på at økonomien skal bedre seg for AS Norge. Vi skal ikke glemme at valget som brakte Bondevik II til makta fant sted dagen før 11. september. Siden har verden og de økonomiske konjunkturene vært preget av det. Kommer den etterlengtede veksten, kan Bondevik få æren for lav rente, lav prisstigning, lavere ledighet og romslig husholdningsøkonomi. Da blir vi ikke kvitt'n i 2005 heller.