- VI BLIR TESTET SOM GENERASJON: Generalsekretær Jan Egeland er kritisk til Frps påstand om at det er Syria-avtalen som har ført til økt antall asylsøkere. Han maner politikerne til å møte den historiske utfordringen med enighet og et bredt forlik. Foto: Hans A. Vedlog  / Dagbladet
- VI BLIR TESTET SOM GENERASJON: Generalsekretær Jan Egeland er kritisk til Frps påstand om at det er Syria-avtalen som har ført til økt antall asylsøkere. Han maner politikerne til å møte den historiske utfordringen med enighet og et bredt forlik. Foto: Hans A. Vedlog / DagbladetVis mer

- Absurd av Frp å skylde på Syria-avtalen

Jan Egeland advarer også Erna Solberg mot å bortforklare bistandskutt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er absurd å si at folk sitter i Kandahar i Afghanistan og blir oppmuntret til å komme til Norge fordi vi vedtok å ta i mot 3000 kvoteflyktninger fra Syria per år, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til Dagbladet.

I Dagbladet torsdag går flere Frp-politikere ut mot og Syria-forliket, og hevder at avtalen er årsaken til at Norge har opplevd en økning i antall asylsøkere.

- Er det da også det norske Syria-forliket som gjør at både Finland, Sverige og Tyskland får flere flyktninger? Nei, det er krigene i Syria og Afghanistan som fører til at Europa mottar en av ti av de som har flyktet.

Justisminister Anders Anundsen har en annen analyse.

- Jeg konstaterer at Norge i 2014 hadde en nedgang i antall asylsøkere på fire prosent, mens veksten i Europa var på 44 prosent. Fram til dette vedtaket, hadde vi en enda sterkere nedgang, på bortimot 14 prosent fram til mai. Dette til tross for at veksten i Europa økte voldsomt. Etter det vedtaket endret det bildet seg meget raskt, sier Anders Anundsen i intervjuet med Dagbladet, og legger til:

- Da jeg besøkte Storskog nylig, var det folk som hadde kommet over grensa som hadde hørt at Norge skulle ta imot 8000 syrere. For eksempel en student som fant ut at da ville han heller fullføre studiene sine i Norge enn i Russland. Så det spres en masse misforståelser. Vi ser, også fra andre land, hvor sterk effekt ulike signaler virker på styring av asylstrømmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Testet som generasjon Egeland er kritisk til denne analysen, det er den kraftige veksten av asylsøkere via Tyrkia og Hellas, varslet av Frontex allerede i vår, som har beveget seg videre nordover.

Han ønsker nå å mane politikerne til å møte den historiske utfordringen med enighet og et bredt forlik.

Årsaken til at en bred enighet er viktig for mange, er at det er alle landets kommuner - med ordførere fra hele det politiske spekteret - som til sjuende og sist må gjøre jobben med å bosette og integrere flyktningene.

- Jeg underslår ikke at dette blir dyrt og at vi står overfor store utfordringer, men jeg minner om at vi nå blir testet som generasjon, sier han.

En bred enighet må nok Egeland vente lenge på, hvis vi skal tro Frp.

På gårsdagens gruppemøte tok de avstand fra at de har kalt inn stortingspartiene til flyktningforhandlinger, og gjorde de det klart at en bred enighet er underordnet behovet for klare innstramminger.

- Dramatisk reduksjon Egeland advarer også mot å kutte i bistand for å finansiere flyktningstrømmen, slik som regjeringen har foreslått i sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet, men som samarbeidspartiene har gått i mot.

- Jeg må advare mot at en rekke land, med Norge og Sverige i spissen, faktisk har en dramatisk reduksjon i internasjonal bistand. Dette vil kunne føre til mer uro og nød, mindre demokrati, og i siste instans flere flyktninger til Europa.

I DN i dag, forsvarer Erna Solberg kutt i bistand med at kutt andre steder - som velferdsgoder og økte skatter og avgifter - vil kunne øke innvandringsmotstanden.

- Vi kunne kuttet i velferdsordninger, strammet inn og økt skatter og avgifter, men vi mener det ville økt innvandringsmotstanden mye mer enn de endringene vi har gjort. Det ville ha skapt større spenninger i vårt samfunn, sier Solberg til DN.

Den forklaringen kjøper ikke Egeland, som advarer Solberg mot å bortforklare bistandskuttet.

- Jeg deler virkelig statsministerens ønske om å unngå en polarisering av debatten i Norge. Jeg vil også rose henne for å framstå som rolig og statskvinneaktig, og for å vise til Norges forpliktelser. Men utgiftene må dekkes på en strategisk og fornuftig måte, ikke gjennom et slags pr-framstøt for det norske folk, sier han til Dagbladet.