Absurde paragrafer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statskirkeordningen viser seg i sin absurditet når det skal dannes regjering og statsministeren både må påse at minst halvparten av kollegiet er medlemmer av statskirken, og at statsråden for det departementet som har kirkesakene er statskirkemedlem. For disse paragrafene i Grunnloven er så visst ikke sovende, slik mange andre er. Jens Stoltenberg, som selv ikke er medlem av statskirken, er tvunget til å sette sammen sin regjering i samsvar med bestemmelser som hører en helt annen tid til og som antakelig savner sitt sidestykke i Europa.
  • Det er en skjebnens ironi at det er Arbeiderpartiet som vanligvis er mest berørt av de bestemmelsene om statskirken som angår regjeringsdannelser. Partiet er jo en slags garantist for at statskirkeordningen blir opprettholdt her i landet. Men Kristelig Folkeparti har også mange tillitsvalgte i sine rekker som står utenfor statskirken, og det har tidvis skapt problemer for partiet.
  • I praksis fører bestemmelsene ikke bare til at det legges upolitiske bindinger på dem som skal danne regjeringer. Men det fører også til at det må brukes settestatsråder og at det må manipuleres med tilstedeværelsen i statsråd for at det hele skal foregå i de grunnlovsmessige former. Ofte må kirkesakene flyttes fra ett departement til et annet for å få det til å gå opp.
  • Det er utenkelig at man får vekk dette tøvet før politikerne manner seg opp og skiller stat og kirke. Stortingets president har nettopp gjennomført et seminar om behovet for grunnlovsendringer, men alle forslag om å oppheve kirke- stat-samrøret omtaler hun som demonstrasjonsforslag. Det bidrar så visst ikke til økt respekt for politikerne at de ikke greier å få fjernet denne levningen fra en førmoderne tid. Det er meningsløst at vi i vårt flerkulturelle samfunn skal ha grunnlovsbestemmelser som gjør at ikke-kristne, metodister, pinsevenner, baptister, jøder, muslimer og andre som ikke er medlemmer av den evangelisk-lutherske statskirke, risikerer å måtte skifte tro og trossamfunn dersom de blir bedt om å bli medlemmer av en regjering.