TAR KAMPEN: Kathrine Kleveland og Nei til EU vil at Stortingets Acer-vedtak blir kjent ugyldig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TAR KAMPEN: Kathrine Kleveland og Nei til EU vil at Stortingets Acer-vedtak blir kjent ugyldig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Acer

Acer-søksmålet: - Nok var nok

I dag trekker Nei til EU staten ved statsminister Erna Solberg (H) for retten.

Publisert

- Nei til EU har aldri gått til søksmål tidligere. Vi er i utgangspunktet ikke for å rettsliggjøre politikken, men nå syntes vi at nok var nok.

Det sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Organisasjonen har gått til sak mot staten ved statsminister Erna Solberg, da de mener at Stortinget feilbehandlet Acer-saken da de 22. mars i fjor stemte for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.

I dag skal saken opp i Oslo tingrett. Regjeringsadvokaten ber om at søksmålet avvises, skriver NTB.

Fakta om Acer

  • EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.
  • Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
  • Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, skal tas inn i EØS-avtalen.
  • Stortinget stemte torsdag 22. mars 2018 for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Formelt skal Stortinget behandle samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 5. mai 2017 om innlemmelse av energimarkedspakken i EØS-avtalen.
  • Byrået har hovedkvarter i Slovenias hovedstad Ljubljana. Direktør siden etableringen er Alberto Pototschnig.

(NTB)

Vil ha ny behandling

Nei til EU mener at Grunnlovens paragraf 115, som omhandler suverenitetsavståelse, skulle vært brukt da Stortinget skulle vedta tilslutningen til EUs energipakke tre.

- Hvis paragraf 115 ligger til grunn, må det være tre fjerdedels flertall for å få gjennom noe, og minimum to tredjedeler av stortingsrepresentantene må være til stede. Det er litt mer alvor bak, sier Kleveland.

ACER: Da Stortinget til slutt fikk flertall for Acer, var det med et dypt splittet Arbeiderparti. Her forklarer Lars Thue hva Acer handler om og hvorfor det skaper slik splid. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Det var Grunnlovens paragraf 26, som krever ordinært flertall, som ble benyttet 22. mars 2018.

Når saken i dag skal opp i Oslo tingrett, er det for å avgjøre hvorvidt Nei til EU får lov til å fremme selve saken om hvorvidt fjorårets behandling var korrekt eller ei.

- Får vi medhold nå, er målet vårt i neste instans å kjenne vedtaket ugyldig, og få Stortinget til å benytte paragraf 115, sier Kleveland.

Regjeringsadvokaten: - Uheldig

Da Stortinget behandlet saken ble vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling lagt til grunn. De mente at denne suverenitetsavståelsen var så «lite inngripende» at Stortinget kunne se bort fra paragraf 115, skriver TV 2.

Overfor Dagbladet påpeker Kleveland at paragraf 115 bare har vært brukt to ganger tidligere: Da Norge sluttet seg til EØS-avtalen og EUs finanstilsyn.

Nei til EU-lederen reagerer på at Norges tilslutning til EUs tredje energipakke ikke blir sett på som en stor nok suverenitetsavståelse til å utløse paragrafen.

- Denne gangen her mener vi det er helt feil.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skriver følgende i sluttinnlegget, ifølge NTB:

«Etter statens syn vil det være uheldig om politiske særinteresser får en generell adgang til omkamper i domstolene etter at Stortinget har fattet vedtak.»

- Staten får jo ikke akkurat sånne søksmål som dette stadig vekk. Vi mener vi burde få lov til å fremme en såpass prinsipiell sak, er Klevelands kommentar.

Grunnlovens § 115

«For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova, men likevel ikkje rett til å endre denne grunnlova.

Når Stortinget skal gje sitt samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene vere til stades, som ved behandling av grunnlovsframlegg.

Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje ved deltaking i ein internasjonal samskipnad der avgjerdene berre har reint folkerettsleg verknad for Noreg.»

Kilde: Lovdata

Sterkt engasjement

I kjølvannet av fjorårets stortingsvedtak opplevde Nei til EU en tilstrømning av mer enn 2000 nye medlemmer. I dag teller de i underkant av 21 000 medlemmer.

Siden i fjor har organisasjonen samlet inn 1,1 millioner kroner, øremerket til å prøve Stortingets avgjørelse i rettssystemet.

- Norsk velferd og industri er grunnlagt på energipolitikken vår: hvordan vi har tatt vare på alt dette i Norge og bestemt over dette selv. Når vi ser at energipolitikken vår skal avgjøres av et EU-byrå, at vi frasier oss suverenitet på et så sensitivt område som energien, da reagerer folk, sier Kleveland om det sterke engasjementet rundt Acer.

Hun stiller selv i Oslo tingrett i dag, som vitne. Kleveland har ingen forhåpninger om at statsministeren gjør det samme.

- Jeg ville blitt overrasket om hun var til stede. Men man vet jo aldri, sier Nei til EU-lederen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer