Adgang forbudt?

Franske jenter skal ikke lenger få bruke religiøse hodeplagg på skolen. Tirsdag behandles forslaget i den franske nasjonalforsamlingen. Verden følger med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LA COURNEUVE (Dagbladet):Hun er 19 år, biologistudent, åpen, kjapp og munter. Ei helt vanlig fransk jente, født i Paris med foreldre av tunisisk avstamning. Med et intelligent blikk bak de runde brillene. Og med et lite stykke beige tøy på hodet. En «hijab», det muslimske hodeplagget. Det som hele debatten dreier seg om.

- Hvorfor bærer du skaut?

- For meg er det en religiøs praksis. En guddommelig plikt, sier À la Jaballah.

- Men jeg prøver ikke å omvende noen. Heller ikke sjokkere. Det er ikke min feil at det synes.

VI SITTER OVER

moskeen i Paris-forstaden La Courneuve. Tre etasjer nedenfor samler muslimene seg til fredagsbønnen. Siden slutten av 80-åra har skautet vært en kamp i franske skoler. Rektorene har ikke visst hva de skulle gjøre. Problemet dukket også opp i offentlige sektor. I Paris nektet en skautkledd funksjonær å ta menn i hånda. I Lille måtte det offentlige svømmebassenget lage kvinne- og herredager. På sykehus nekter muslimske kvinner å bli behandlet av mannlige leger. På et legekontor i Paris-forstaden Evry må pasientene ta av seg skautet.

Lovforslaget kommer for å stanse denne utviklingen.

- Republikken må ikke la seg tære fra innsida, sier statsminister Jean-Pierre Raffarin. Han sikter til muslimske ekstreme tradisjonalister.

Det offentlige rom i Frankrike, inklusive skolene, skal være verdslig. Frankrike er en sekulær republikk. Kirken har vært atskilt fra staten siden 1905.

- Loven er utelukkende. Ja, diskriminerende. Og det bare mot muslimske kvinner. Jeg er imot at man, i frihetens navn, skal utelukke muslimske jenter fra undervisningen. Det er urettferdig. Loven er imot religionsfrihet, sier À la.

Hun bedyrer at det var hun selv som valgte å gå med skaut da hun var 14. Faren og brødrene påla henne ingen ting. Hun har kusiner som ikke går med skaut. Alle står fritt. Oppdragelsen lærte henne å respektere andre. Først fikk hun lov til å ha skautet på skolen, da bodde familien i Nièvre omtrent midt i Frankrike. Men på gymnaset utenfor Paris måtte hun ta det av, og hadde bare et lite, symbolsk i stedet.

Ifølge innenriksdepartementet var det 1265 skautkledde jenter på franske skoler i fjor. Noen fikk beholde det, andre tok det av, mange ble utvist. De fikk i stedet privatundervisning, eller begynte på den hittil eneste muslimske skolen i Lille. Lovforslaget er ment for å hjelpe rektorene. Og for å få slutt på en mer og mer uutholdelig situasjon. Problemet rører nemlig ved noe av det helligste i Frankrike, landets sekulære prinsipp. Det var i sentrum for kommisjonen, ledet av den sivile ombudsmannen Bernard Stasi, Chirac nedsatte før han bestemte seg.

DEN FRANSKE GRUNNLOVEN

er uten noen referanse til religion. Det offentlige rom skal være konfesjonsfritt, «laoque», som franskmennene sier, og som ikke helt kan oversettes. Det er et politisk konsept, som skiller mellom det sivile og det religiøse samfunnet. Staten utøver ingen religiøs makt, og kirken ingen politisk makt. Skolen har vært obligatorisk og verdslig siden 1882. Religion blir ikke undervist, men elevene får fri en dag i uka for å følge religiøs undervisning. De som er for loven, mener religiøse tegn, også jødiske kippaer og store katolske kors, har kommet inn på skolene igjen, der de ikke har sin plass.

- Jeg er enig i at staten skal være nøytral. Og jeg har venner som er katolske, jødiske eller ikke troende, som jeg respekterer. Og jeg er imot det store heldekkende sløret noen har. Man må tilpasse seg. Selv begrenser jeg meg til 15 centimeter tøy. Det kan da ikke skade andre? spør À la. Hun nekter for at skautet har noen seksuell betydning. For troende muslimer er det viktig at kvinnene skjuler håret. De må ikke vekke lyst.

- Det er ikke bare det. Skautet er en helhet. En måte å oppføre seg og leve på, likeverdig med menn. Nå blir jeg ikke dømt etter utseendet. Jeg ville ha vært imot skautet hvis det var pålagt.

À la var med i en demonstrasjon i Paris 17. januar. Der ble det lagt merke til mange, oftest skjeggete menn rundt demonstrantene.

- Det er bare fordi de er sterkere enn oss, hvis det oppsto bråk. Det var bare kvinner som talte, sier À la.

BRÅK BLIR DET

garantert på tirsdag. Mange medlemmer i Nasjonalforsamlingen, ja til og med i regjeringen har hatt motforestillinger. Innenriksminister Nicolas Sarkozy har kalt det for «sekulær fundamentalisme». Utenriksminister Dominique de Villepin mente det ville få alvorlige konsekvenser for Frankrikes forhold til de arabiske landene. Andre synes det er forhastet. Men forslaget får likevel trolig flertall.

- Da flykter jeg til et annet land, sier Amina (19), mediestudent, med skaut helt ned på lårene. Hun skyr unna fotografens linse.

- Dette er veldig alvorlig og et direkte angrep på muslimene. Da vil jeg heller bo i Belgia eller Storbritannia, sier Amina.

Mange land, også Norge, følger med i den franske debatten. Utlandet har vanskelig for å forstå det sekulære prinsippet.

- Det går imot Frankrikes valgspråk frihet, likhet og brorskap, sier À la.

<B>TILDEKKET:</B> Et klart skille mellom stat og religion har lenge vært et grunnleggende prinsipp i Frankrike. Det danner også bakgrunnen for lovforslaget mot bruk av religiøse symboler i skolen - som for eksempel muslimenes «hijab».
<B>SELVVALGT:</B> - Den nye loven er diskriminerende, sier À la Jaballah (19), fransk muslim og biologistudent.