Var det da årets lønnsoppgjør glapp for Yngve Hågensen? Norvik-saken viser i alle fall LO-leder Yngve Hågensens dilemma: Gjennom en tiårsperiode har han fått sine undersåtter med på moderate lønnsoppgjør. Men Hågensen har ikke kunnet forhindre at næringslivsledere og kapitaleiere fortsatte å forsyne seg av kaka.
I går sa medlemmene i LO et rungende nei. 64,3 prosent er et slakt av LO-lederens anbefalte lønnsforslag.
Det kan bety slutten på Hågensen-linja i norsk tariffpolitikk. En av forbundslederne som stemte ja, Olav Støylen, sier rett ut at «solidaritetsalternativet med kollektiv fornuft har utspilt sin rolle».
- Lederlønninger, fallskjermer, opsjoner og fandens oldemor får ta skylda for det, sier Støylen til Dagbladet.
Landets mektigste
Gjennom hele 90-tallet har LO-leder Yngve Hågensen vært LOs ubestridte leder med kontroll over troppene, selv med magre lønnsoppgjør.
Hågensen har vært en av de viktigste og mest påregnelige aktørene i den økonomiske politikken. Den norske modellen med moderate tillegg, lav inflasjon, lav ledighet og kjøpekraftsforbedring har blitt en suksesshistorie.
Hågensen har vært den viktigste garantisten. Fra dag én skjønte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik at et godt forhold til LO og Yngve Hågensen var en forutsetning for å få ro og orden i landets økonomi. Og de store gutta i næringslivet kan ikke gjøre stort uten å godsnakke med Yngve Hågensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
LO-lederen selv har vært svært nøye med å pleie grasrota. Ingen klubb er for liten for et besøk fra LO-bossen. Han tar seg en røyk og slår av en prat med alle han rekker over. Han snakker et språk vanlige folk forstår, og har en imponerende personoversikt.
For dårlig
Men nå rister mer enn 60 prosent av LO-medlemmene på hodet og takker nei til det LO-lederen har anbefalt for dem.
Noe glapp for LO-lederen på hans siste hovedoppgjør, endatil med en fersk Ap-regjering ved makten. Hos «fienden», arbeidsgiverne, mener de Yngve Hågensen rett og slett gjorde for dårlig jobb i år. Strategien for å få oppgjøret i havn blant medlemmene holdt overhodet ikke.
«Nonchalant»
- Hovedårsaken til at det ble nei er at LO-ledelsen gjorde for dårlig jobb. Det var for nonchalant å dra til Sør-Afrika rett etter meklingsresultatet og overlate informasjonen til forbundene. En masse feilaktige påstander ble ikke tilbakevist. Hågensen kom altfor seint på banen, sier en sentral kilde hos motparten.
Kanskje stemte ikke kjemien mellom Hågensen og NHOs nye toppfigur Finn Bergesen jr. heller.
Kanskje hadde radarparet Hågensen- Karl Glad fått til et bedre resultat.
Men årsaken til 64,3 prosent nei stikker nok langt dypere.
Gigantfallskjermene, opsjonene og Norges Banks renteøkning ble dråpene som fikk lønnsmottakernes begre til å flyte over.
Ulmet lenge
- Det har ulmet lenge over moderasjonslinja. Den har veltet byrdene over på arbeidstakerne, sier Torbjørn Kristoffersen, leder i Oslo Transportarbeiderforening. I hans forbund stemte 85 prosent nei.
Det startet egentlig med lønnsloven i 1988. Dette og påfølgende år skulle være unntaksår for å få norsk økonomi på rett kjøl igjen og ledigheten ned.
Men med Yngve Hågensen som LO-leder ble moderasjonslinja lov. Moderate lønnstillegg skulle sikre lav ledighet, konkurranseevne for industrien, men også økt kjøpekraft og fordeling. Og makrostatistikken viser at Hågensen fikk rett.
Men utjamningsmeldinga viser også at inntektsforskjellene har økt. Ved avsløringer av superfallskjermer og opsjoner har Hågensen rast hver gang. Men ved lønnsoppgjørene har fagbevegelsen fortsatt vist moderasjon, mens de rikeste har dratt fra.
- Det blir for kvalmt for våre folk å se på, sa Kværner-tillitsvalgte Rolf Utgård til Dagbladet i går. I år ble kvalmegrensa åpenbart passert. Nå skal Hågensen lede streikehæren, og med 64,3 prosent nei-stemmer i ryggen har han nakketak på motparten. Arbeidsgiverne skal få seg ei lekse, heter det.
Men også LO-lederen har fått seg ei lekse denne gangen.
