Adlet for pengene Orden for pengene

Adelstitler er ikke til salgs i Storbritannia. Men millionærer kan låne penger til et fattig regjeringsparti. Så ryddes det nok fram en Orden eller en plass i Overhuset etter hvert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): -  Jeg skal være reinere enn rein, proklamerte Tony Blair før valgskredet i 1997. Da hadde De konservative styrt siden 1979, og avisene skrev at det meste var til salgs i politikken. Tida var inne for å rydde opp. Det erkebritiske Overhuset skulle reformeres, og Blair ville kaste ut lordene som satt der kun i egenskap av å være sin fars sønn. Det skulle skapes åpenhet rundt partibidrag. Men ni år etterpå går det trått med Labours reformer. Det er ikke enighet om lordene skal utpekes av regjeringen eller velges direkte. Men ingen statsministre som har utnevnt flere adelstitler på livstid enn nettopp Tony Blair. Tilsammen 292 personer er siden 1997. Margaret Thatcher, som styrte landet i 11 år, rakk bare å adle 216 personer.

SAMTIDIG LIDER partiene av pengemangel. Før brakvalget i 1997 kuttet Blair båndene til fagforeningene. Det ga politisk spillerom, men partiet mistet viktig pengestøtte. Stadig færre briter bryr seg med å betale medlemskontigent. Pengeknipa har tvunget partiet til å søke støtte hos private interesser. Samtidig har adelstitlene dryppet på Labours generøse givere. I Blairs regjeringstid er den indiske stålmagnaten Lakshmi Mittal faktisk den eneste som har gitt over én million pund og ikke blitt adlet. De siste fem åra er 17 av 22 personer som har gitt mer enn 100 000 pund adlet.Regjeringen fastholder at alle gaver blir gitt i henhold til eksisterende regelverk. I 2001 kom loven om at alle gaver over 5000 pund skulle regisreres. Men få visste bedre hvordan reglene kunne omgås enn partiet som hadde laget dem. Giverne kunne jo kunne jo låne ut pengene til markedsrente. Slik slapp de unna registreringsplikten.

MANGEMILLIONÆR Chai Patel ble rådet til å gi 100 000 pund som gave. Så kunne han gi et lån på 1,5 millioner pund som lån til markedsrente. Det så bedre ut i de offentlige journalene. Noen uker seinere ble han nominert til å bli adlet, men utvelgelseskommisjonen satte foten ned. Patel ble så lei av hele greia, og tok kontakt med avisa «Sunday Times».-  Finansiering av Labour er blitt redusert til en basar der folk går rundt og sier «hva er prisen for en adel?», sa Patel. Selv nekter han for at han siklet etter noe sete i Overhuset.

I KJØLVANNET AV Patels uttalelser er det kommet lister med styrtrike givere som seinere er sikret plass i Overhuset. Kommentator Simon Jenkins i The Times forteller at Lord Montague av Oxford til og med skrøt av at han hadde kjøpt seg en adelstittel. Og «basaren» ser ut til å fortsette. Skattebetalerne er lite villig til å betale for Blairs partiapparat, og i Overhuset planter lordene hælene i det røde teppet. Dermed kan det se ut som rike forretningsmenn på adelsjakt kan følge oppskrifta til den avdøde avismogulen Lord Northcliffe.-  Dersom jeg ønsker meg en adelstittel kjøper jeg én. Som andre ærlige menn, sa han.