Adoptert bort ved en feil

TRONDHEIM/ASKIM (Dagbladet): - Jer er så lettet, sier Lene Lervik (26) fra Trondheim. Tirsdag fikk hun kontakt med sin biologiske familie fra Sør-Korea for første gang siden hum mot familiens vilje ble bortadoptert til Norge i 1980.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Takket være innsatsen til Dag Jacobsen i Norges Kampsportforbund får hun nå møte menneskene hun har tenkt på hver dag siden. Alle sammen bor i Las Vegas.

1979, Seoul i Sør-Korea:
Leiligheten til Lee Sam Do (61) nede ved sjøen er trang og fattigslig. 61-åringen er sliten. Hun har aleneansvaret for barnebarna, søstrene Lee Mi Ok (4) og Lee Mi Tong (7 måneder). Moren til jentene pakket bare sakene sine og forsvant. Faren - Lee Sam Dos ene sønn - sliter hardt for å klare seg i hovedstaden. Det er meningen at Lee Sam Dos andre sønn - som avtjener militærtjenesten ved det koreanske marinekorpsets hovedkvarter i Pohang - skal adoptere begge jentene så snart han dimitteres. Men bestemor klarer ikke mer. Hun går med jentene til et av byens barnehjem. Men presiserer at de bare skal være der midlertidig til soldatsønnen kommer hjem for godt. Om et drøyt år. Bestemors tunge valg endret småjentenes liv for alltid.

2. mars i år, Las Vegas i Nevada, USA:

- Vær så snill og hjelp meg! Du må gjøre meg en tjeneste og prøve å finne niesen min i Norge, ber Andrew Lee (43) så pent han kan. Det er Dag Jacobsen (46) han henvender seg til. Jacobsen er i byen som lagleder for den norske taekwondotroppen på ti utøvere. De skal delta i kjempestevnet US Open. Med seg i troppen har han blant andre Trude Gundersen, jenta som vant OL-sølv i den koreanske nasjonalsporten i Sydney i fjor. De landet i Las Vegas 24. februar. Nå er stevnet inne i dag to. Det spraker i høyttaleren. Stevnespeaker melder:

«Kan laglederen for den norske troppen komme til sekretariatet og spørre etter Mr. Lee»

- Kanskje det er noen av de norske utøverne som har vunnet på kasino, tenkte jeg, sier Jacobsen, som bor i Askim - en times kjøretur sørøst for Oslo.

SØKTE I BLINDE

Men det var ikke kasinopenger Jacobsen fikk av Andrew Lee. Den koreanskfødte mannen presenterte seg høflig som visepresident i Nevadas delstatsforbund i taekwondo, og fortalte at han i 1985 kom som innvandrer til USA. Han forlot Sør-Korea og dro til Las Vegas for å bo sammen med sin søster og hennes ektemann. Mr. Lee gikk rett på sak. Jacobsen lyttet: - Jeg var i militæret i 1979. Moren min hadde ansvaret for døtrene til broren min. Da jeg kom hjem fra tjenesten var ikke jentene i leiligheten. Jeg spurte mor: «Hvor er de?» Hun svarte: «På barnehjem.»

Mr. Lee ble straks skeptisk, og fryktet det verste.

- Jeg dro til barnehjemmet for å hente dem. Men de var borte. Adoptert vekk. Ingen ville fortelle hvor de var. Ifølge lovverket var det den gangen umulig å få vite noe som helst om adopterte unger fordi myndighetene fryktet at de biologiske familiene ville angre, og forsøke å hente tilbake ungene. I årene som fulgte forsøkte Lee flere ganger å skaffe opplysninger. Uten å lykkes. - Først da Lee Mi Ok ble 18 år, fikk jeg ut dette bilde av henne som liten og denne adressen i Norge, sa Andrew Lee, og så på Jacobsen. De to herrene fortsatte samtalen uten å vite at Lee Mi Ok nå heter Lene Lervik og på samme tidspunkt (Las Vegas ligger ni timer bak Norge) gjorde seg klar til kveldsøkta som bartender på utestedet Frakken i Trondheim. - Jeg forsøkte etter hvert å komme i kontakt med folk i Norge via Internett. Ingen besvarte henvendelsene mine. Jeg ga etter hvert opp, og innså at jeg ikke kjente noen i Norge. Men jeg bestemte meg for å beholde adressen og bildet av jenta i lommeboka mi i håp om at det en dag dukket opp en som kunne hjelpe meg. Sa Andrew Lee. Så tiet han.

FANT LENE

Dag Jacobsen hadde lyttet til Mr. Lee, og ble grepet av historien: - Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk, men jeg fikk ikke lov til å ta med meg bildet av jenta eller lappen med adressen. Jeg måtte avfotografere disse før jeg forlot Mr. Lee, sier Jacobsen ivrig til Dagbladet. Vi møter ham hjemme i rekkehuset: Han er en mann som best kan beskrives som en energisk ildsjel. En propell av en idrettsleder som jobber 20 timer i døgnet og pisker resten av organisasjonen til innsats. Men vel hjemme i Norge ble Dag for en sjelden gangs skyld passiv og i villrede. - Jeg tok kontakt med det koreanske miljøet jeg kjente gjennom idretten i Norge, og ble anbefalt å ikke sette i gang noen undersøkelse. Det hender ofte at familier ikke vil ha kontakt fordi det kan skape problemer for barna, sier han. Ukene gikk. Han vurderte fram og tilbake hele påskeferien. Tvilen gnog. Først mandag denne uka bestemte han seg: - Jeg tenkte: Tenk om hun og familien virkelig ønsker kontakt og blir glade for en gjenforening! Jeg bestemte meg for å begynne jobben med å finne jenta.

Et døgn seinere hadde Jacobsen klart det Mr. Lee i Las Vegas hadde prøvd forgjeves i 22 år.

GRIPENDE SAMTALE

- Ved hjelp av søk i offentlige registre og diverse telefoner fant jeg til slutt fram til adressen, som viste seg å være i Trondheim. Der bodde det ingen familie med koreansk datter. Men etter hvert fikk jeg kontakt med en eldre dame som husket familien og hvor de hadde flyttet, sier Jacobsen. Det viste seg at familien hette Lervik, og at de bare hadde flyttet fem hus opp i samme gate. - Jeg ringte og fikk svar av Britt. Jeg presenterte meg, sa at jeg hadde truffet en koreansk mann i USA, og spurte om hun var interessert i å høre mer. Britt Lervik svarte ja.

Noen telefonsamtaler og timer seinere satt Lene hjemme hos mamma og pappa og snakket i telefonen med onkel Andrew. Begge gråt. Jenta og mannen som var påtenkt rollen som hennes adoptivfar, snakket sammen for første gang på 22 år.

- Det var OK å høre. All right, synes jeg. En gripende historie, sier Jacobsen.

HADDE GITT OPP

I går, hjemme i leiligheten til Lene Lervik og samboer Sindre Veland (26) i Trondheim: - Nå har jeg fått roet meg ned. Jeg har tenkt på en gjenforening i alle år. Jeg kom til Norge som femåring, og husker mye, sier Lene. Mamma Britt og pappa Edvard dukker opp, med hendene fulle av bilder fra oppveksten, passet hun hadde med seg da de hentet henne på Fornebu 13. desember 1980. I passet sitter det samme bildet som Andrew Lee lot Dag Jacobsen avfotografere i Las Vegas. Lene forteller: - Broren min Soo Even er adoptert fra det samme barnehjemmet i Seoul. For ett års tid siden forsøkte Norsk Ukeblad å spore opp hans biologiske familie. Bladet fant ut at barnehjemmet var nedbrent og alle papirer ødelagt. Da ga jeg opp, sier hun.

- Hva føler du nå?

- Lettelse. Jeg har lurt hver dag. Har masse hull å fylle. I den første samtalen med onkelen fikk Lene vite at hennes biologiske far døde i fjor på et pleiehjem. Han ble lam etter en motorsykkelulykke for to år siden. - Moren min er det ingen som har hørt fra siden hun forsvant.

- Hva med lillesøster?

- Hun ble adoptert til Frankrike. Jentene satt på flyet fra Seoul sammen, svarer Britt. - Onkel har ikke klart å finne henne, sier Lene.

BESTEMOR LEVER

Lene innrømmer at hun var mistenksom til onkelens identitet da hun snakket med ham første gang: - Jeg testet ham ved å spørre om hvor huset til bestemor lå. Jeg husker nemlig at det lå ved sjøen. Og det fortalte han. Dessuten husker jeg fra jeg var liten at det var noe spesielt med hendene til bestemor. Han sa at hun manglet en fingertupp. Da husket jeg også det, sier Lene. Andrew Lee spurte om Lene hadde en føflekk på venstre kinn. - Det hadde hun. Sier Lee, som etterpå sa dette til Lene: - Hele min biologiske familie bor nå i USA. Jeg har to tanter, søstre av far, og seks søskenbarn. Til slutt kom onkelen med den beste nyheten:

- Bestemor lever. Hun er 83 år og bor i Las Vegas.

Pappa Edvard bryter inn: - Tenk at Lene nå får sjansen til å trykke hånda til bestemoren igjen etter så mange år og det som skjedde. Det hersker ulike teorier om hva som var årsaken til at søstrene ble adoptert bort mot familiens vilje. Det verserer dekkhistorier fra koreanske myndigheter. Ingen lar seg bekrefte.

DRAR TIL USA

Til sommeren blir det tur til Las Vegas. - Jeg og samboeren min drar over på besøk. Tenker vi blir i noen uker. Hun har mye å ta igjen. - Helt til da jeg fikk vite at barnehjemmet brant ned, tenkte jeg at jeg skulle gifte meg i Norge og få unger sjøl av mitt eget kjøtt og blod før jeg dro til Korea for å finne slektningene mine. Nå blir planen snudd på hodet. - Det er en vakker historie, sier mamma Britt. Onkel Andrew Lee sier det slik:

- Denne historien symboliserer at verden kan være god også. At det alltid er en engel der ute som er klar til å hjelpe deg.

- For meg teller dette like mye som da Trude Gundersen vant OL-sølv, sier Dag Jacobsen, som denne helga er i Berlin med en ny taekwondotropp: - Skal aldri si aldri: Kanskje jeg treffer en annen som trenger hjelp.

<B>LYKKELIG:</B> Da hun ble født i Sør-Korea 10. september 1975, fikk hun navnet Lee Mi Ok. I dag er hun 26, bor i Trondheim og heter Lene Lervik. Nå gleder hun seg voldsomt til å møte sin biologiske familie igjen.
<B>GLAD FAMILIE:</B> Mamma Britt og pappa Edvard er overlykkelige på Lenes vegne. Familien har et åpent forhold til Lenes koreanske bakgrunn, og har ofte snakket om ønsket om en gjenforening. - Lene er ei god jente. Dette fortjener hun, sier mamma Britt.
FOR PRESTEN:</B> På konfirmasjonsdagen i mai 1990 bar Lene koreansk folkedrakt
<B>FØRSTE SKOLEDAG:</B> Etter knappe to år i Norge begynte Lene på skolen.
FØRSTE BILDET I NORGE:</B> Lene kom til Norge fem år gammel, og tenkte mye på bestemor i Seoul.