Coronaviruset

Advarer: - En brutal sannhet

Hvis vi skal stoppe pandemien, må vi sørge for nok vaksiner til verdens fattige land, mener utviklingsministeren. Han får støtte fra WHO.

KOMMER TIL Å ANGRE: Vaksinasjonsdekningen i verdens fattige land må opp, ellers vil pandemien komme tilbake, mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KOMMER TIL Å ANGRE: Vaksinasjonsdekningen i verdens fattige land må opp, ellers vil pandemien komme tilbake, mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Fullvaksinerte: 67.16% Første dose: 76.82%

- Samtidig som vi i Norge sikter mot at 9 av 10 voksne skal være fullvaksinerte allerede i høst, må afrikanske ledere innse at de ikke klarer målet om at 1 av 10 av de mest sårbare skal vaksineres innen slutten av september. En brutal sannhet som burde bekymre oss alle, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Utviklingsministeren mener det ville være et felles nederlag dersom vi ikke klarer å innfri målet om 10 prosent vaksinegrad i de fattigste landene før vi setter en tredje, eller fjerde vaksinedose her i Vesten.

- I møte med en global vaksinetrussel, bør det være en selvfølge at vi får vaksinert helsepersonell, eldre og sårbare i verdens fattige land før vi vaksinerer med en tredje og fjerde dose til friske mennesker her i Norge, sier Ulstein, som også er med-leder i den globale pandemikoalisjonen (ACT-A).

- Lykkes vi ikke med dette, kommer vi til å angre, siden pandemien vil fortsette og komme tilbake i ny form også her, legger utviklingsministeren til.

Les Dag-Inge Ulsteins kronikk her.

- Har sørget for oss selv

Mike Ryan, leder for WHOs kriseprogram, sa på en pressekonferanse i august at det er ville være som å gi nok en redningsvest til de som allerede har fått en, mens de som aldri fikk fortsatt ligger i vannet uten en eneste en.

- De landene som har hatt midler, har bare sørget for å få vaksiner til sin egen befolkning, sier Usman A. Mushtaq på telefon til Dagbladet fra Genève. Her jobber den norske legen fra Stovner i Oslo for Access to COVID-19 Tools -Accelerator (ACT-A), en paraplyorganisasjon basert i Verdens helseorganisasjon (WHO), og som leder utrullingen av vaksiner, diagnostikk og behandling av covid-19 over hele verden.

Det globale vaksinesamarbeidet Covax er også underlagt denne organisasjonen.

JOBBER INTERNASJONALT: Før Usman Mushtaq dro til WHO og Genève, var han blant annet byrådssekretær for byrådsleder Raymond Johansen i Oslo (Ap). Foto: Torstein Be / NTB
JOBBER INTERNASJONALT: Før Usman Mushtaq dro til WHO og Genève, var han blant annet byrådssekretær for byrådsleder Raymond Johansen i Oslo (Ap). Foto: Torstein Be / NTB Vis mer

WHO har tidligere sagt at målet er at minst 10 prosent i alle verdens land skal være fullvaksinerte innen utgangen av september.

- Det er usannsynlig at vi når, forteller Mushtaq.

I tillegg er målet at før året er omme skal vaksinedekningen være 40 prosent i alle land, og innen midten av neste år bør den være oppe i 60-70 prosent. Det er også usikkert om går.

TESTER: - Det gjør ikke vondt. Trenger ikke ta pinnen så langt opp i nesa, og du kontrollerer det selv sier Casper Schou-Liberg. Vis mer

Må dele

Mushtaq forklarer at selv om det er nok vaksiner, er vaksinedosene «låst» hos vaksineleverandørene, på grunn av avtalene de har med rike land. For at legemiddelselskapene skal kunne levere vaksinedoser til Covax og det afrikanske vaksinesamarbeidet Avat, må kundene, de rike landene, godkjenne slike leveranser. Det er altså ikke nok at Norge donerer overskuddsdoser. Men vi må godkjenne at legemiddelfirmaene gir vaksiner til andre land, før vi får nok til dose 3.

- Det er viktig at G7-landene holder lovnadene de har kommet med, og begynner å dele doser. Norge kan spille en viktig rolle her. Vi må gjennom EU godkjenne at legemiddelfirmaene gir vaksiner til Covax og Avat, før vi får nok til dose 3, sier doktor Mushtaq. Han legger til:

- Hvis vi skal stoppe pandemien og sørge for at det ikke kommer nye varianter av viruset, så må verdens ledere begynne å ta dette ansvaret. Så lenge viruset sirkulerer, så er sannsynligheten for mutasjoner til stede.

NORGE FØRST: Hvis de faglige rådene blir at en tredje dose er nødvendig, vil dette prioriteres før Norge deler doser med fattige land, fortelelr helseminister Bent Høie (H). Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NORGE FØRST: Hvis de faglige rådene blir at en tredje dose er nødvendig, vil dette prioriteres før Norge deler doser med fattige land, fortelelr helseminister Bent Høie (H). Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Helseminister Bent Høie (H) svarte slik på spørsmål om flere vaksinedoser til fattige land på pressekonferansen onsdag denne uka:

- Vi kommer ikke til å låse oss til at man må ha nådd et visst nivå i vaksinering internasjonalt før vi bruker en tredje dose i Norge, hvis det betyr at man svekker beskyttelsen til egen befolkning. Får vi faglige råd om at en tredje dose er nødvendig for å opprettholde beskyttelsen til vår egen befolkning, så vil vi gjøre det, sier Høie. Han legger til at Norge samtidig jobber for å sikre mest mulig vaksiner til andre land.

UVISST: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på hvordan han vurderer risiko for spredning av influensa og RS-virus utover vinteren. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Trenger beskyttelse

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT, er helt klar – Norge må ta ansvar for å få opp vaksinasjonsgraden i utviklingsland.

- Det bor mange mennesker i utviklingsland, og de skal ha samme beskyttelse av vaksine som oss. Ett menneskeliv er akkurat like mye verdt, om det er på Stovner, New York eller Kampala. Vi må ikke oppføre oss på en sånn måte at ikke vi kan se barna våre i øynene, sier Olsvik. Han har jobbet mange år i Afrika, og er engasjert.

- Det skulle bare mangle at ikke vi, med vår økonomi, kan delta i den jobben.

PROFESSOR: Ørjan Olsvik, UiT.
PROFESSOR: Ørjan Olsvik, UiT. Vis mer

De såkalte mRNA-vaksinene må oppbevares i fryser som holder en temperatur på minus 78 grader. Det skal likevel være teknisk mulig å transportere dem til land i for eksempel Afrika, forklarer mikrobiolog Olsvik. Det er mulig å fly vaksiner til fryselagre, be befolkningen komme dit for vaksine, eller transportere vaksinen med mobile fryseanlegg.

- Det fins også vaksiner som ikke er temperatursensitive, som den fra AstraZeneca, eller Johnson og Johnson, sier Olsvik.

- Men dette var vel vaksinene med en del bivirkninger?

- Ja, og det er ikke det at andre mennesker skal tolerere mer bivirkninger, men hvis de ikke kan få de nedkjølte vaksinene, så får vi finne på noe annet. Det er viktigere å få ut vaksine, sier Olsvik.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer