Torsdag holdt Nato-sjef Jens Stoltenberg et innlegg på sikkerhetskonferansen i Berlin som ble etterfulgt av en spørsmålsrunde med de frammøtte. Der advarte Stoltenberg mot antydninger om europeisk alenegang.
Ordene falt etter at en av spørsmålsstillerne foreslo at det styrkede samarbeidet mellom Nato og EU som følge av krigen i Ukraina kan representere en mulighet for europeiske Nato-medlemsland til å etablere et sterkere samarbeid, særlig i tilfelle USA skifter regjering om to år.
- Det kan komme valg i både Europa og Nord-Amerika hvor folk som ikke er særlig entusiastiske til Nato blir valgt. Det har skjedd før og kan skje igjen, sier Stoltenberg og fortsetter:
- Men om man bekymrer seg for det, bør man ikke foreta seg noe som kan svekke båndet mellom Europa og Nord-Amerika. Vi blir sårbare om man reduserer den transatlantiske tankegangen til en form for bilaterale, personlige forhold. Men dersom vi bevarer Nato som institusjon, kan vi derimot stå sterkt når det blåser opp til storm.
- Vil bare svekke båndet
Stoltenberg sier at man er nødt til å forstå at 80 prosent av forsvarsbidragene til Nato kommer fra land som ikke er medlem av EU, mens EU-medlemsland bidrar med 20 prosent.
- Ja, det ble reist spørsmål da Trump var president. Men Nato overlevde, faktisk styrket vi Natos tilstedeværelse i Europa i løpet av de åra. Så enhver antydning om at Europa kan klare seg alene vil bare svekke det transatlantiske båndet.
Professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, Jo Jakobsen, sier til Dagbladet at dette er en debatt som har pågått i en generasjon. Samtidig påpeker han at Stoltenberg svarer som forventet, all den tid hans jobb er å sikre Nato og det transatlantiske samarbeidet på kort og lang sikt.
- For noen år siden fikk Donald Trumps administrasjon fart på denne debatten igjen. Alle pustet lettet ut da Joe Biden ble president og lovet å fortsette som før, noe USA har gjort, sier Jakobsen til Dagbladet.
- Helt klart et dilemma
Da Trump var president, truet han med amerikansk alenegang dersom de andre Nato-landene ikke etterkom hans krav om å øke forsvarsbudsjettene umiddelbart. Blant annet gjorde han dette under den mye omtalte kaosturneen sommeren 2018.
- Er det en risiko knyttet til Europas avhengighet av USA?
- Ja, det er helt klart et dilemma. Det har vært et dilemma tidligere, og vil fortsette å være et dilemma, men det går greit så lenge man fortsetter som før.
- Men om det plutselig kommer en dag hvor amerikanerne ikke lenger er villige til å understøtte europeisk sikkerhet, og om man da ikke er forberedt, vil Europa stå igjen uten en fullverdig forsvars- og sikkerhetsstrategi.
- Mekanismen man er redd for
Slik som Stoltenberg påpeker, knytter dilemmaet seg til at dersom man bygger opp europeiske kapasiteter, vil det øke risikoen for at amerikanerne trekker seg unna, forklarer Jakobsen.
- Det er denne mekanismen man er redd for, og som Nato og USA legger vekt på. Nato og USA vil at Europa skal bruke mer penger på forsvar, men de vil ikke at Europa skal bygge opp et selvstendig forsvar som dupliserer Natos kapasiteter.
Professoren sier at det vil bli vanskelig om Trump blir valgt til president igjen og gjennomfører det han truet med forrige gang han holdt til i Det ovale kontor.
- Dette fordi at Europa da vil stå igjen med kapasiteter som har til hensikt å supplere amerikanske kapasiteter, men som ikke er nok til å etablere et levedyktig europeisk forsvar, sier han.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
