Sykehus

Advarer: - Det er blodrødt

Blodrøde tall, kutt inntil beinet og sårt tiltrengte nybygg utsatt på ubestemt tid. Slik er situasjonen for sykehusene ved utgangen av året. Ett av landets nyeste sykehus, Kalnes i Østfold, er for allerede trangt og mangler 70 senger.

TRANGT: Sykepleier Isabella Ulvestad har trange arbeidsforhold på infeksjonsavdelingen på Kalnes: Det finnes ikke rom for hjelpemidler til pleie og stell, så alt må plasseres i allerede for trange korridorer. Når sykehussenger skal forbi, må ting flyttes på. Foto: Shad Madian/Dagbladet
TRANGT: Sykepleier Isabella Ulvestad har trange arbeidsforhold på infeksjonsavdelingen på Kalnes: Det finnes ikke rom for hjelpemidler til pleie og stell, så alt må plasseres i allerede for trange korridorer. Når sykehussenger skal forbi, må ting flyttes på. Foto: Shad Madian/Dagbladet Vis mer
Publisert

KALNES (Dagbladet): Norske sykehusforetak styrer mot gigantiske underskudd i 2022 og leter med lys og lykte etter kuttmuligheter.

Regjeringenes ekstrapott i budsjettsalderingen på 2,5 milliarder lindrer, men helbreder ikke.

- Ja, det er en blodrød økonomi. Budsjettet neste år blir et kuttbudsjett, erkjenner administrerende direktør Hege Gjessing ved Sykehuset Østfold Kalnes.

Sykehuset som sto ferdig i 2015, har et pasientgrunnlag på 320 000 personer, men er allerede for trangt. Sykehuset mangler 70 senger, og trenger å bygge ut. Det nye bygget er beregnet å koste to milliarder kroner.

PLANLAGT FOR LITE: Sykehuset Østfold Kalnes var for lite da det sto ferdig. Legerforeningen mener sykehusplaner bygger på urealistiske forutsetninger om effektivisering og digitalisering. Foto: Shad Madian/Dagbladet
PLANLAGT FOR LITE: Sykehuset Østfold Kalnes var for lite da det sto ferdig. Legerforeningen mener sykehusplaner bygger på urealistiske forutsetninger om effektivisering og digitalisering. Foto: Shad Madian/Dagbladet Vis mer

Planen ryker

- Planen var å legge opp til 24 millioner i pluss. Vi skal jo ha 30 prosent av det det koster å bygge sykehus, selv. Den planen ryker nå. Nå har vi, som de andre sykehusene, vanskelige diskusjoner om hvordan vi skal håndtere situasjonen, sier Gjessing til Dagbladet.

KAN IKKE GARANTERE: Administrerende direktør ved sykehuset på Kalnes, Hege Gjessing, sier at den vanskelige økonomiske situasjonen gjør at pasienter må vente lenger på behandling. Foto: Shad Madian/Dagbladet.
KAN IKKE GARANTERE: Administrerende direktør ved sykehuset på Kalnes, Hege Gjessing, sier at den vanskelige økonomiske situasjonen gjør at pasienter må vente lenger på behandling. Foto: Shad Madian/Dagbladet. Vis mer

Neste års sykehusbudsjett er det strammeste på flere tiår. Alle steiner snus nå i sykehusforetakene for å få ned kostnadene: Kutt i overtid, vikarbruk, kurs og konferanser. Ansatte melder om press for å få pasientene utskrevet raskest mulig. Lengre ventetider for pasientene kan også bli en konsekvens.

Administrerende direktør ved Kalnes, Hege Gjessing, sier målet er å unngå at pasientene rammes når det skal kuttes og spares.

- Men vi er i en situasjon nå der vi ikke kan garantere at vi klarer ventetidene. Det er en risiko for at de øker, sier Gjessing.

Hun sier at det hele tiden er sterkt fokus på å skrive ut pasienter som er vurdert som utskrivningsklare. Liggetiden ved Kalnes er stabil og ligger midt på treet, 3,5 døgn. Tallet på reinnleggelse er også stabilt, ifølge Gjessing.

- Ikke verdig

DOBBEL ELENDIGHET: -Vi er ofre for lite penger i hele helsevesenet. Vi sparer på absolutt alt. Her har vi også et altfor lite sykehus. Vi står dobbelt i elendigheten, sier Britt Fritzman, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen. Foto: Shad Madian/Dagbladet.
DOBBEL ELENDIGHET: -Vi er ofre for lite penger i hele helsevesenet. Vi sparer på absolutt alt. Her har vi også et altfor lite sykehus. Vi står dobbelt i elendigheten, sier Britt Fritzman, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen. Foto: Shad Madian/Dagbladet. Vis mer

Leder i Østfold Legeforening og foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold, Britt Fritzman, sier også at de ansatte gjør alt de kan for å skjerme pasientene. Men hun sier de føler presset om å skrive ut pasienter raskt.

- Det er jo en utvikling i retning av at man skal klare seg bedre hjemme. Og hvis du som pasient får tilbud om å dele et ensengsrom eller ligge i en korridor, velger noen å dra hjem til sin egen seng. Når det er fullt, blir vurderinger satt på prøve. Dette er en situasjon som ikke er norsk helsevesen verdig, sier Fritzman.

Hun sier at et trangt og overfylt sykehus i seg selv rammer pasientene.

- Sykehuset trenger virkelig å bli større. Vi venter på å starte med den planlagte utvidelsen av akuttmottaket, men vi har også et skrikende behov for, men i dag ikke økonomi til, et nytt bygg som gir oss flere sengeplasser og dermed bedre arbeidsforhold. I dette bygget er det også tiltenkt å kunne gi kreftpasienter strålebehandling. De som trenger strålebehandling nå, må i dag dra til Oslo, sier Fritzman.

- Politikerne vet ikke

Hun mener politikerne ikke har nok kunnskap om hvordan tilstanden er på sykehusene.

- Vi er ofre for lite penger i hele helsevesenet. De styrer oss litt etter ideen «nød lærer naken kvinne å spinne». Vi sparer på absolutt alt. Her har vi også et altfor lite sykehus. Vi står dobbelt i elendigheten, sier Fritzman.

Leder i Overlegeforeningen, Ståle Clementsen, sier sykehusene står i en stor økonomisk krise. Han mener politikere og helsevesen må stoppe opp.

- Todelt helsevesen

LAGERPLASS I KORRIDOREN: Det mangler lagerrom og utstyr og hjelpemidler må derfor lagres i en allerede trang korridor. Foto: Shad Madian/Dagbladet.
LAGERPLASS I KORRIDOREN: Det mangler lagerrom og utstyr og hjelpemidler må derfor lagres i en allerede trang korridor. Foto: Shad Madian/Dagbladet. Vis mer

- Vi står nå ved et veiskille. Ønsker Norge å ha et sterkt offentlig helsevesen? Det er et spørsmål politikerne må ta stilling til. Det sier seg selv at når sykehusene sliter, går det først ut over planlagt behandling og dermed også pasientene. Det er ingen tvil om at hvis det offentlige helsevesenet ikke klarer å tilby gode helsetjenester, så står andre klare til å ta over.

- Hvis vi ikke klarer å lage gode arbeidsplasser i det offentlige, og pasientene ser bedre tilbud i det private, vil utviklingen gå motsatt vei av det regjeringen ønsker. Vi vil få mer privatisering og et todelt helsevesen, sier Clementsen.

Han minner om at sykehus også er kunnskapsbedrifter basert på de ansattes kompetanse.

LAGERPLASS I KORRIDOREN: Det mangler lagerrom og utstyr og hjelpemidler må derfor lagres i en allerede trang korridor. Foto: Shad Madian/Dagbladet.Click to add image caption
LAGERPLASS I KORRIDOREN: Det mangler lagerrom og utstyr og hjelpemidler må derfor lagres i en allerede trang korridor. Foto: Shad Madian/Dagbladet.Click to add image caption Vis mer

- Derfor må vi bygge sykehus som er gode og trygge arbeidsplasser for de ansatte. Når man reduserer antall ansatte, øker presset på de som er igjen. Styring, kontroll og rapportering er hverdagen for de som jobber på norske sykehus. Vi sliter med prosesser som ikke er realistiske, sier Clementsen.

Han viser til at sykehusene, gjennom den såkalte avbyråkratiseringsreformen, har vært underlagt «ostehøvelkutt» og konstant effektivisering gjennom mange år. Det økte behovet for spesialisthelsetjenester neste år blir beregnet basert på tall fra SSB. Sykehusene får dekket 80 prosent av disse kostnadene.

- Tanken har vært at man skal øke effektiviseringen fra år til år. Men det er umulig å effektivisere seg inn i evigheten. I tillegg har kostnadsøkningene i samfunnet generelt også slått inn i sykehusene. Totalt går de fire regionale sykehusforetakene mot et samlet underskudd på nærmere fire milliarder kroner. Foretaksmodellen fungerer slik at både drift og investeringer er i en og samme pott. Det betyr at selv om regjeringen nylig la 2,5 milliarder kroner ekstra på bordet, så blir det ikke noe igjen til investeringer, sier Clementsen.

- Ble ikke hørt

TRANGT: Det er slutt på egne kontorer for legene, nå er det landskap og først til mølla som gjelder. 57 leger deler 19 arbeidsplasser. Foto: Shad Madian/Dagbladet.
TRANGT: Det er slutt på egne kontorer for legene, nå er det landskap og først til mølla som gjelder. 57 leger deler 19 arbeidsplasser. Foto: Shad Madian/Dagbladet. Vis mer

Han sier alle nye sykehus de siste 15 årene er bygd med urealistiske forutsetninger.

- De er planlagt for en drift vi ikke forstår eller kjenner oss igjen i, med minst mulig kvadratmeter per ansatt og per pasient. Det virker som det er en underliggende idé om at pasienten egentlig ikke skal være på sykehuset. Dette fungerer rett og slett ikke i praksis. Da Sykehuset Østfold Kalnes ble bygd, ga vi beskjed om at det ville bli for lite, men ble ikke hørt. Kalnes hadde korridorpasienter fra første dag. Dessverre lærer vi ikke av våre feil, sier Clementsen.

Gjessing jobbet ikke ved sykehuset da planene ble lagt. Hun sier at planene om 90 prosent belegg og 10 timers åpningstid i poliklinikk ikke var realistiske.

- Det er en erkjennelse som er gjort etter Kalnes. Så nå har man endret til 85 prosent belegg og 8 timers åpningstid, sier Gjessing.

- Jeg ser det som en oppgave er å hindre at det blir slik på de andre sykehusene som hos oss, sier Fritzman.

Foretaksmodellen krever at sykehusene driver med overskudd og kan bidra med 30 prosent egenkapital for å få lån til investering i nye sykehus. Nå er mange sykehusprosjekter satt på vent. Fagforeningene ved sykehusene har i årevis ønsket å skrote modellen, det vil også Senterpartiet. Men Ap vil beholde den. På Hurdalssjøen ble kompromisset at modellen skal evalueres. Et utvalg ledet av professor i helseøkonomi, Jon Magnussen, skal til våren fram forslag til justeringer.

- Sykehus skal ikke tjene penger

- Den modellen må absolutt endres. Bare tanken på at vi skal drive med overskudd! Et offentlig helsevesen har ingenting med overskudd å gjøre. Vi skal være økonomisk ansvarlige, helt klart, men å tro at vi skal tjene penger, og for eksempel ta større egenandel av pasientene, det kan vi jo ikke, sier Fritzman.

Hege Gjessing peker på at det til syvende og siste handler om penger.

- All politikk handler om fordeling av penger for å skape velferd. Det gjør vi også i sykehus. Så kjernespørsmålet er jo om det oppstår en økonomi av en annen modell, eller om de som argumenterer for en annen modell, egentlig argumenterer for mer penger inn i systemet. Det må man avklare. Det som er vanskelig for oss akkurat nå, er jo rentehevning, som vi ikke har lagt inn. At det påløper renter, er jo også en del av modellen, sier Gjessing.

- Kan det være en idé å skille investering og drift?

- Jeg er usikker. Fordelen med at sykehusene selv har ansvar for investering, er at vi er involvert underveis. Om man velger en annen modell, for eksempel å leie arealer, kan man jo miste den innflytelsen, sier Gjessing.

Risikoprosjekt

Alle helseforetakene sliter. Oslo universitetssykehus har varslet kutt på 200 millioner kroner i psykiatrien.

Helse Nord Regionale Helseforetak styrer mot et underskudd på 850 millioner kroner, ifølge NRK Nordland. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt at det må ordnes opp i økonomien der før nye sykehus kan bygges. Det nye Helgelandssykehusets skjebne er i det blå.

Helse Sør-Øst har utsatt flere nybygg i regionen på grunn rekordøkning i kostnadene. Men det omstridte Nye Oslo Universitetssykehus skal bygges, vedtok styret før helga. Styret erkjenner for første gang at det er stor risiko knyttet til prosjektet, som er beregnet å koste omlag 40 milliarder. Foretakstillitsvalgt fra Fagforbundet, Bjørn Wølstad-Knudsen:

- Slik sykehuset er tenkt nå, har det så mange komplekse saker i seg at det nesten er umulig å bygge opp som planlagt. Denne svinaktig dyre utbygginga vil stoppe av seg selv, mener han. Men 16. desember vil styret i Helse Sør-Øst etter alt å dømme befeste beslutningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer